Denne står som leserinnlegg i dagens Aftenposten.
Trond Andresen
***************************
"MINUTTDEMOKRATI"?
Rød Valgallianse er på kort varsel utestengt fra NRKs partilederdebatt, på
tross av at partiet inntil nylig hadde invitasjon fra NRK til å bli med der.
Kystpartiet er også utestengt. Begge partier stiller liste i alle fylker.
RVs leder Aslak Sira Myhre debatterte dette med nyhetssjef Anne Aasheim i
NRK i Dagsnytt atten torsdag 28. juni. Da hadde han samme dag fått beskjed
om at NRK hadde trukket tilbake den tidligere utsendte invitasjonen om å
delta i partilederdebatten. Aasheim forsvarte seg med at "alle er enige om
at det er en riktig utvikling når NRK har beveget seg vekk fra
minuttdemokrati og over til en journalistisk valgkampdekning."
Dette høres jo tilforlatelig ut: "Minuttdemokrati" vil man assosiere med
kjedelig og ukritisk dekning selv om hvert parti får like mye tid/plass --
mens "journalistisk dekning" er når programlederne kritisk går "tunge"
partier inn på klingen om de sakene som de vurderer at velgerne er
interesserte i, uavhengig i om dette fører til at noen partier kommer mer i
mediene enn andre. Og da vil vi vel ha det siste og ikke det første, eller
hur? TV2 bruker også denne retorikken for å forsvare at de later som om RV
ikke eksisterer, både ved presentasjon av meningsmålinger og i
partidebattene i valgkampen (slik sett er de verre enn NRK).
Men å argumentere med "minuttdemokrati kontra journalistisk dekning" er
demagogi, og det tildekker et meget vesentlig poeng: I ukene før et valg --
i motsetning til alle andre perioder -- er det _velgerne_ , ikke
journalistene, som skal avgjøre. Derfor er faktisk det utskjelte
"minuttdemokratiet" helt på sin plass som et av valgkampdekningens
prinsipper, parallellt med de løpende vurdereringer av hva den enkelte
redaksjon finner interessant. I en valgkamp må medier med stor innflytelse
oppvise en særskilt aktsomhet mot tradisjonell redaksjonell arroganse
overfor det som er nytt, lite, spesielt (eller kanskje "useriøst", "uten
tyngde", "populistisk" -- som vil være typiske karakteristikker blant mange
redaktører og kommentatorer).
Så lenge et parti oppfyller visse rimelige formelle kriterier, f.eks. å
stille liste i alle fylker og ha en landsomfattende organisasjon, så er det
som nevnt ikke redaktørene/journalistene, men _velgerne_ som skal avgjøre
hvem som fortjener støtte. Og det kan velgerne bare gjøre når alle partier
får den samme sjanse til å bli hørt/sett. Derfor bør valgkampdekning _både_
bestå av noenlunde likelig tilmålt sendetid i radio/TV ("minuttdemokrati"),
og løpende nyhetsdekning hvor såkalte journalistiske kriterier legges til
grunn for hvem som blir eksponert (dette siste vil uansett sikre de store
partiene langt mer dekning, siden mange politiske journalister velger å
fokusere på spillet rundt regjeringsmakt, og ikke de enkelte partiers
forslag til hvordan samfunnsproblemer skal løses).
På denne bakgrunn bør kravet til NRK (og TV2) være at de legger av seg
arrogansen og tenker alvorlig over det faktum at et valg er noe helt
spesielt: Mediene skal tjene den demokratiske prosess, og en avgjørende del
av denne oppgaven er å sørge for at velgerne får omtrent samme anledning til
å bli presentert for de alternativer som har oppfylt kravene til å få stille
i et stortingsvalg.
Trond Andresen
Trondheim
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST