>Jeg er i Frølichs øyne så "reaksjonær", at jeg tror på menneskers evne til å
>lære av erfaringen, til å tenke og se selv. Det er riktig at dette kanskje
>er naivt sett i historiens lys, og de som kjenner mine skriverier vil vite
>at jeg ofte er pessimist. Men hvilke alternativer finnes?
Pessimisme kan gi endringskraft, den konsekvente søken etter maktas overgripelser og overgripere, etter informasjon som bringer faktum fram i lyset, vil være en del av dynamikken som er nødvendig for progressiv utvikling. (Dere får overbære ordvalgene, noen begreper representerte noe en gang, om ikke vi klarer å bli enig på alle fronter, vil jeg med styrke si at det ligger en felles forståelse/følelse hos alle som har radikal analyse i blod eller grunnleggende innstilling)
Problemet er at det lyser fram en stemning av bitter defaitisme, og det kan etter min oppfatning kun de ytterst få store sjeler tillate seg uten å bli berettiget kalt reaksjonære. Ibsen ble kalt reaksjonær i sin samtid. Han fortsatte med sitt prosjekt uaffisert av hva andre radikale kalte prosjektet hans. Historien beviste at det var alle andre som tok feil, og at den progressive idé som ligger til grunn i hans diktning bør anerkjennes. Det betyr ikke at alle som påberoper en pessimisme, kan oppføre seg som Ibsen og slippe unna med det. Vi jordiske bør vedlikeholde det vi ønsker å formidle til barna våre (du har kanskje ikke barn Johansen?), også selv om det er mye fryktelig som skjer hele tiden. Distribusjon av håpløshet koblet med aggresjon kan forsåvidt være et element i en prosess, hvis den genererer sinte masser, men i dagens samfunn er det langt mellom de sinte massene. Og det er kontraproduktivt hvis det ikke støttes opp med realistiske muligheter for forbedringer av !
de!
n situasjonen dere (vi) angriper. En endring krever mange mennesker i forskjellige roller, hvis alle er like vil stagnasjonen inntreffe umiddelbart. Hvis de befrukter hverandre gjennom friksjon, eller enighet vil situasjonen kunne utnyttes progressivt. Men å holde grunnleggende fast en innstilling som formidler "glem det, ingenting hjelper, verden går til helvete på første klasse, og vi kan kun sitte å bivåne ragnarokk fra våre komfortable hjem" til ungdom og mennesker som har et genuint ønske om delta som handlende individer i et menneskelig fellesskap, hvis ikke det er kontraproduktivt, må dere nesten fortelle meg hvori det progressive element befinner seg. Igjen er jeg lutter øre.
En slik innstilling kan risikere å avle en rekke tafatte mennesker uten evne til å tenke kreativt rundt problemstillinger som er like gamle som sivilisasjonen selv. Mennesket har gode og onde tilbøyeligheter uavhengig om de støtter seg på det ene eller andre politiske system, det bør historien ha lært oss nå. Vi må komme forbi troen på systemets betydning for menneskelig ondskap, dumhet og vanstyre. Alle de konkrete samfunnen som sliter med sine tid- og stedsspesifike problemer, må få lov til å handle som om det er mulig å endre noe i en progressiv retning. En ny verden er mulig.
>Frølich tror åpenbart på den eksemplariske aksjonens makt. Men hvordan vil
>Frølich "dra (f.eks. hagegnomen) ut på gata for å konfronteres"? Han kommer
>aldri så langt fordi han først møter rekker av politi som er vepnet til
>tennene.
Konfrontasjon er ikke alltid voldelige opptøyer. Konfrontasjon er også å respektfullt invitere til politisk debatt, konsekvent og insisterende holde fast på én problemstilling. Alt foran et bredt og engasjert publikum. Å "battle" (et hip hop begrep) politikerne med gode argumenter. 15 mennesker som fotfølger en liten gruppe mennesker som putter for mye i egen lomme, som gir faen i konsekvensene for å berike seg selv, som tvinges til forsvar for sine handlinger i alle fora de deltar i, kan generere små endringer som legger grunnen bar for større endringer etterpå.
>Jeg vet, jeg har prøvd lignende ting i mange år. Både i øst og i
>vest. Vi var over 100.000 som sto under 15 lavthengende politihelikopteres
>terror i protest mot atomkreftverket rett utenfor Hamburg. 40.000 politifolk
>var utkommandert og sto oppmarsjert i "hundreblokker" osv. Hele Tysklands
>veinett ble lamma i kampen mot Biblis osv. Det ligger der fremdeles. Men
>Harrisburg endret alt i lang tid, og så kom Tsjernobyl. Det er først når de
>store massene er på gata at noe skjer, men den tida er jeg redd for er forbi
>i TVens tidsalder. Massene er blitt "kalde", de gidder knapt gå på fotball
>engang. Folk i Norge f.eks. har mye mer enn sine lenker å miste. Det er
>først når de ser, at dette er alvor, at noe vil begynne å skje. Men jeg
>frykter at reaksjonene blir de mettes protest mot høyere bensinpris nok
>engang. I dagens verden sitter dumskapen ved roret.
Hører du ikke hvordan du argumenterer? Vil du stille deg foran tre hundre nysgjerrige, virkelystne og forbannede unge mennesker og formidle dette budskapet? Er dette den korteste veien mellom A og B? Det finnes et oppdemmet og utømt behov for noen slags jævla mening som blir omsatt i materielle manifestasjoner, at det vi kan forestille oss faktisk blir tilfellet. Erlend Loe føler at alt er ferdigbygd, likefult ser jeg mennesker fra alle leire som ser på hverandre og spør seg: "Er dette her meningen?".
.
At menneskenes tilbøyelighet til sneversyn og dumskap er tydelig i samfunnet i dag bør ikke overrasker noen. Derimot tror jeg at noen kan komme til å bli overrasket hvis tilstrekkelig fokuserte mennesker konkret og kreativt adresserer problemer som er følt og erkjent. Mitt konkrete samfunn Oslo behøver ikke alle bensinprisopptatte nasjonalister på samme side for å oppnå resultater. Det holder med langt færre, men de som agerer bør være tydelige, insisterende over tid. De må være villige til å gå inn og erstatte dem som ikke finner tilstrekkelig mening i tilværelsen til å være drivkraft i endringen. Da tror jeg Oslo kan komme inn på sivilisatoriske baner som også andre vil kunne hente inspirasjon fra. Kanskje det er lettere å få gjennomslag hvis vi gjør det hele til en konkurranse: "Oslo på fjerdeplass i VM i sivilisasjonsutvikling !" Stjæle friskusenes metoder, lage fest, med mening.
>"Demo" er forlengst blitt et elendig rituale. "Demo" fungerer bare som
>statens bevis på at her er det sannelig ytringsfrihet osv. og at
>motstanderne av hagegnomen osv. er bare noen skrullinger i ytterkanten av
>alt.
Når de blir mange nok, og agerer ofte nok, skjelver de i bukser og skjørt. Ingen liker sinte menneskemengder med legitime krav
>Den kulturelle forvandling Frølich etterlyser har mange etterlyst før
>ham. Allerede på 1930-tallet skrev Ivar Lo-Johansson om da han gikk ut på
>gata for å finne den så berømte "nya människan". Men alt han fant var det
>gamle mennesket.
Samfunnsutvikling er en prosess. Antifascisme er en prosess. Kulturrevolusjon er en prosess. Det er når de stopper opp fienden overtar arenaen. Det finnes ingen "ny människa", det finnes bare mennesker i gitte historisk kontingente situasjoner. Med de tilbøyelighetene disse menneskene har til å berike seg selv, dele med andre, arbeide uselvisk, aggresjon, selvhøytidelighet, trangsynthet.......
>Jeg henviser ellers til Georg Johannesens: "Finnes det ytringsfrihet i Norge?"
Jeg har stor respekt for Georg Johannesen, men han framstår ofte som en surpomp. Det betyr ikke at alle må være det.
>Og så "løvebrenningen". Hva er det dere tror at VuG osv. får ut av dette?
>Dere skaffer kanskje VuG litt fler lesere. Er det bra? Dette er jo bare den
>lille havfruens avsagde hode i reprise nok en gang og et langt mindre
>gjennomtenkt påfunn enn den gamle situasjonismen.
Jeg driter i VG. Jeg driter i om VG får færre eller flere lesere. De misforstår akkurat ettersom de føler folkedypet misforstår eller kan misforstå. Jeg ønsker ikke i alt mitt arbeid at folkedypet skal forstå alt til en hver tid. Det går an å ha argumenter og situasjoner som min venn sofapoteten ikke umiddelbart forstår. Tålmodighet er en dyd i de situasjoner som kommer framover. Dette var ikke siste og eneste situasjon. Hele argumentasjonen fikk ikke plass. Til det trengs det mange mennesker i lang tid
>Alle veit at stein ikke
>kan brenne. Er løven et "norsk" symbol? Dere kommer ikke den "norske"
>selvgodheten til livs ved å appellere til dennes viktigste småborgerlige
>tempel: "Verdens underGang". Som småborgerne piller fram fra bakerst i bunken
>ved disken for å få et eks. som ikke er krøllet det minste: der har du dagens
>Norge" i frykt for å "lese" på papir andre har rørt ved. Hadde dere satt
>fyr på
>noen aviser kunne man enda tilgitt det.
Hva er det som skal tilgis? Skulle jeg ha satt fyr på noen aviser?
Løvene står foran Stortinget. Stortinget er den norske nasjons lovgivende organ. Stortinget skal være demokratiets øverste nivå. Stortinget representerer ikke befolkningen i dag. Stortinget er en regionsforsamling. Jeg bor i Oslo, verden i miniatyr.
HVORDAN SKAL STORTINGET BLI REPRESENTATIVT ?
>Jeg foretrekker Jon M.'s f-kronikk om Fossens fjollerier.
Jeg er ikke fossen, Jon M er en pudding som kiler eteriske kvinner med flagrende gevanter. Bruker billige poenger for å klistre fiffen til fossen, når både han og fossen vet det er den nye radikale bevegelsen som raser fram. Jon M kan trykt kjøre sin reaksjonære latterligjøringslinje overfor noe som virker ham fremmed, der har han nesten hele den norske befolkning i ryggen. Alle i rekkehusene og eneboligene rundt i det ganske land. Da Jon M stilte til valg med et program om 1.000.000 nye innvandrere var han en tøffing. Nå er han en fis med folkelig appell. Ingenting fenger mer enn å pirre folks fordommer med en god porsjon folkelig humor. Ingenting er mindre progressivt
>Irerne hadde rett. EU gjør det vanlige: forteller folket at det må gjøre
>leksa si om igjen, stemme og stemme inntil de velger "rett". Som i Danmark.
>Det skjønner folk etterhvert og tenker: de høye herrer driter i hva vi
>stemmer. Deres "demokrati", "internasjonalisme" osv. er feit løgn. Vi blir
>hjemme. Hvem blir oppglødd av deres katolske glorie av amerikanske stjerner,
>deres valutariske forsøk på å gjenta Tysklands samling, dennegangen etter
>den Stortyske modellen? Hvem er de? Feite herrer som tror de er noe "hinter
>den Bankettbarrikaden" (Wolf Biermann).
Jeg gjør mitt, så gjør de andre sitt. Hvis vi gjør noe sammen kan det hende at det også kan være fruktbart
salaam!
knut håkon frölich
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST