At 17:49 02.06.01 +0200, Trond Andresen wrote:
>Vel, hadde jeg vært palestiner og i 20-åra hadde jeg antagelig vært medlem
>av Hamas eller lignende sjøl, og applaudert hver gang en sjølmordsbombe
>drepte israelere. I den grad jeg ikke hadde utført en sånn aksjon sjøl,
>hadde det skyldtes sviktende mot, ikke andre anfektelser.
>
>Jeg skjønner ihvertfall godt at de gjør dette.
>
På den andre siden kan man undre om ikke etterhvert også en god del etter så
mange år begynner å tenke litt over hvor det leder hen. Det er jo ikke
"forståelse" som er temaet her, Trond. Spørsmålet er hvordan man som
sosialist stiller seg til Hamas' politiske ideologi og linje. Ikke tvil i
min sjel om at den er reaksjonær religiøs fanatisme som er et speilbilde og
direkte produkt av den enda sterkere og mer enøyde og brutale religiøse
fanatismen i Israel. Som på sin side iallfall delvis er et produkt av
nazismen. Det er også mange som "forstår" dette (selvom denne hesten nå er
blitt trukket så mange ganger til vanns at det ikke lenger er så mye som et
hestehår igjen av den). Klart at man ikke kan forvente at palestinske
ungdommer skal holde hodet kaldt når man vet hva de blir utsatt for. Men
Hamas' religiøse ledere er jo alt annet enn hodeløs ungdom. De er på linje
med tilsvarende i Iran, Algeriet, Egypt, Sudan, Afghanistan, Pakistan osv.
og vi vet hva slags styre de står for. Jeg skjønner utmerket hva som driver
både Hamas' ledere og Osama Bin Laden, som jeg tidligere skjønte det samme i
forhold til Brigate Rosse eller hva med IRA, ETA? Slike terroristiske
"strategier" er en type politikk som moralsk sett som regel er helt
gjennomkorrupt og politisk sett har spilt falitt gang på gang (hvilket etter
min oppfatning netopp skyldes den moralske korrupsjonen). De hviler på en
type kynisk elitistisk forakt for vanlige mennesker som avspeiler den måten
makt utøves på i klassesamfunn og som leder ut i fascistoide systemer.
Hamas' aksjoner er ikke politikk, det er maktesløshet og blindt raseri blant
fotsoldatene og kynisk spill blant lederne. Maktesløsheten skyldes den
tekniske perfeksjonen som beherskelsens instrumentell har oppnådd i våre
dagers totalitære "samfunn" - som er blitt et perfeksjonert fengsel mer enn
noe annet. Det kreves list for å overvinne slikt.
Arafat går nå igjen med på å være "ansvarlig" osv. Alle med vett i skallen
vet at dette kommer det absolutt intet ut av annet enn haltende kompromisser
og underkastelse. Den evinnelige "arabiske enheten" er en potemkinkulisse av
reaksjonære og diktatoriske regimer som ikke har den fjerneste tanke om å
støtte PLO annet enn verbalt. Jeg gjør en vurdering av hva dette realistisk
sett vil føre til, og hvilke muligheter som da vil by seg. Og det ser
faktisk ikke så svart ut på lengre sikt: Hvordan i allverden skal Israel
klare å motstå en kampagne som krever fulle demokratiske rettigheter for
alle innbyggere og opphevelse av den rasistiske og religiøse lovgivningen
denne staten hviler på? Vil zionistene i lengden klare å hindre at det
ikke-jødiske flertall av statens innbyggere (som bare vokser) får slike
rettigheter? Like lite som apartheidstaten i Sørafrika klarte det. Israel er
dødsdømt som den jødiske settler- og rasestaten den er i dag, hvilende på at
zionismen overtok den nazistiske propagandaforestillingen om jødene som en
"rase" (som nazismen igjen hadde fra det gamle testamentet selvsagt). Alt
dette tøvet vil før eller siden måtte bli lagt i grava etterhvert som
vitenskapelige fakta vinner utbredelse, hvis ikke blir det iallfall aldri
noe reelt demokrati eller noen reell sosialisme. Vår oppgave er å bidra til
at det skjer før.
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST