At 08:07 16.05.01 -0400, Jon Hareide Aarbakke wrote:
>PS "Fascisme" slik KVJ/TL bruker det, betyr tydeligvis en ideologi som
>overhodet ikke respekterer individer, som er avkledd enhver humanisme, og
som
>bruker ethvert middel for å styrke sin makt - er det omtrent blink?
(De norske) skolebøkenes framstilling av nazisme og fascisme ligner mest på
Aarbakkes. De bagatelliserer fascismen og framstiller begge deler som
absolutte historiske unntaksfenomener. Pinochet er ikke nevnt i en slik
sammenheng, og den spanske borgerkrigen framstilles i en halvstalinistisk
mytologisk versjon (dersom den i det hele tatt nevnes).
Jeg har i mitt første innlegg i denne saka sagt hvordan jeg oppfatter
fascisme, og at nazismen skiller seg ut ved å legg vekt på rase. Man bør dog
ikke glemme at Hitler sa at hvem som var jøde, det bestemte han. Han trodde
ikke på sin egen rase"teori", jvf. pkt. 4. Felles for de to retningene er:
1) Kapitalens uinskrenkede diktatur er hovedmålet (som de forøvrig også er
det for stalinismen, bare at det her er snakk om statskapitalisme).
2) Derfor skal arbeiderbevegelsen knuses totalt, og begge retninger gjør
dette med brutal vold. Spesielt for nazismen er konsentrasjonsleirene som
etableres allerede fra dag 1 i 1933, og i en lang periode er de innsatte KUN
medlemmer av diverse arbeiderpartier, som tortureres. Dette er helt (og
bevisst) fjernet fra historien gjennom den zionistisk/amerikanske
holocaust-ideologien som fremstiller det som om kun jøder var i dødsleirene.
Dette er en parallell til stalinistisk historieforfalskning.
3) "Folkefiender" er et sentralt virkelmiddel for alle disse ideologiene.
4) Det moderne byråkratiske og avpersonaliserte statsapparatet spiller en
stor rolle for både fascisme, stalinisme og nazisme. Dette forflyktiger
ansvaret og gjør massemord til en "jobb" på linje med andre. Samvittighet
blir utradert, slik det også skjer i våre dagers markedsliberalisme.
Organisasjonen blir en felles mor for alle, og dyrkes religiøst.
Samvittighet er gammeldags og alt gammelt skal vekk. Det som teller er
"lojalitet", dvs. blind lydighet og pavlovske reaksjonsmønstre, slik også
den nåværene medieindustrien framkaller dem. "Arbeit macht frei" står
sentralt, det er det sentrale kapitalistiske dogme. Nazistene driver det
bare ut i den ytterste konsekvens hvor alt skal tjene produksjonen.
5) Samfunnsmodellen er militaristisk. Dette er et trekk som spiller en
mindre rolle i postmoderne totalitære retninger, hvor vi snarere kan snakke
om en totalitarisme styrt med massemediene og underholdningsindustrien.
Samfunnsmodellen er her teknisk og pornografisk, sex er blitt det viktigste
herskeinstrumentet. Folket beherskes pavlovsk via driftene - oppfyllelse
av "behov". Offentligheten er føydalisert og pornografisk. "Verden" er
reduserert til "en uhyre opphopning av varer" (Marx).
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST