Hovedgrunner til at norsk TV svelger (dette er et svakt uttrykk om det som
nå foregår) i "trippelmord"- og "Baneheia"-rettssakene har jeg kommet fram
til er følgende:
En stadig voksende andel av befolkningen har ikke lenger noe egentlig liv
hvor de gjør erfaringer. Den bevisstløse teknikken og overfloden har mye av
ansvaret for dette. Forfatteren Hermann Broch skrev om noe lignende i
romanen "De Skyldløse" og kalte det "stinkbarokk" og "lurvet briljans". TV
tilbyr derfor pseudoliv og pseudoerfaringer. Folk lever sine "liv" gjennom
TV, gjennom "romaner", film osv. Per Haddal skriver i dagens Aftenposten noe
meget fornuftig om dette: (artikkelen er selvsagt ikke lagt ut på nettet, så
jeg må skrive av fra avisa)
"For et drøyt år siden ga den amerikanske medieprofessoren Noel Gabler ut
boken "Life. The Movie" eller "Livet. Filmversjonen". Her slår han blant
annet fast at mange og mangt(? min anm.) oppfatter livet ifølge tankemønstre
og opplevelsesforventninger som er ervervet i altfor mye omgang med
kinofilm og TV-drama. Paradoksalt nok er intet virkelig før det er
presentert i akkurat disse termene. Melodramaet, som er i nær slekt med
tabloidjournalistikken, er språket som tales og forståes. Kanskje nærmest
forventes."
(...)
Det er slående at fjernsynet er blitt en offentlig skriftestol som bedriver
sjelesorg for åpent kamera."
Jeg tror ikke det er sjelesorg overhodet. Det er bare svelgen i andres
følelser. Hva som skjer med de involverte objektenes sjeler driter
journalisten og redaksjonen i. Det er pengene som teller. De pengene som kan
tjenes på det liv som er frarøvet de fleste mennesker i dagens verden.
Dette er et generelt vestlig fenomen. Hertil kommer i Norge det spesielle at
en stor del av befolkningen gjennom en spissborgerlig form for kristendom er
flasket opp med moralisme og kikker-mentalitet. Mange bl.a. i Norge har
tilsynelatende et umettelig behov for å bivåne andres ondskap og elendighet
for derigjennom å få bekreftet sin egen prektighet. Dette er et fenomen vi
også finner i Sverige og USA, Tyskland og en del andre protestantiske
områder. Hekseforfølgelser osv. spøker i bakgrunnen. Dette er hva man kunne
kalle en nazistoid mentalitet. Vi finner den i alle mulige religionssekter
(iallfall hvis religionen har opprinnelse i Midtøstens monoteistiske
fanatisme og trang til å frelse andre) og politiske sekter. Den kristne
religionens angivelige stifter sa om dette: "Den som kjenner seg ren, kan
kaste den første sten". Og steinene fyker følgelig fra de kristne nordmenn,
rene og ranke som de er. Om dette skriver Haddal:
"Bør de som er dømt for slike ugjerninger slippe ut til et vanlig liv igjen?
Det er et meget godt spørsmål, men skal det drøftes i en slik sammenheng
hvor følelsene overfor det groteske er så rettferdig harme?"
JAAA!! brøler det "norske" sportspalasset, med Søviknes'ene og Hagenene i
spissen. De oppnår sitt ved det, samtidig med at det gis 30000 til russens
rølperi fra Søviknes' kommunekasse. Brød og sirkus. Dette har han greie på.
"Det är synd om människorna" sa Strindberg.
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST