Trond Andresen har lagt ut Journalistens sak om KK. Jeg hadde en kritisk
merknad til åssen den var slått opp på forsida.
Her er mitt svar til Journalisten, sendt som leserinnlegg:
NÅ OGSÅ SOM UTKASTER
Er jeg blitt en utkaster som har kastet et helt parti ut av en avis og
slengt inn forfattere isteden? Jeg har absolutt intet å klage over når det
gjelder de uttalelsene jeg er blitt sitert på i siste nummer av
Journalisten. De er korrekt gjengitt, de står jeg for. Men den
redaksjonelle vinklingen på forsida er blitt av en slik art at jeg må slå
på tastaturet for å meddele følgende: Jeg er ingen utkaster.
"Jon Michelet kaster ut partiet av landets rødeste avis,"står det på
første side i Journalisten."De gamle AKPerne erstatter Klassekampens
redaktør med tidligere forfatterkolleger."
Det er ikke opp til noen redaktør i noen avis å kaste ut en eier. En
redaktør får nøye seg med å prøve å utvirke at avisa får et eierskap som er
i pakt med tidas krav, og med redaktørens og stabens ønsker. At dette siste
ikke er enkelt, fikk Harald Stanghelle rikelig erfare under striden om
Orklas eiersits i Dagbladet. Han og redaksjonen tapte. I Klassekampen føler
vi oss som vinnere, men ikke på AKPs bekostning.
Da jeg tok over som redaktør høsten 1997, var det mitt ønske at
Arbeidernes Kommunistparti skulle selge seg ned fra en eierandel på 67
prosent til under 50. Partiavis for AKP hadde Klassekampen sluttet å være
allerede i Sigurd Allerns redaktørtid, i 1991. På ekstraordinært landsmøte
i AKP høsten 1997 ble nedsalg vedtatt. Det ble gjennomført gjennom en
aksjekampanje i 1998. Høsten 2000 vedtok et nytt ekstraordinært
partilandsmøte nedsalg til en eierandel på 20 prosent. Det var for oss i
avisa et viktig politisk vedtak, fordi det ga et signal om at Klassekampen
kan fortsette og styrke arbeidet for å vinne større bredde og tyngde som
venstresidas dagsavis.
Vedtakene om nedsalg hadde aldri kommet hvis de ikke hadde vært i samsvar
med hva landsmøtedelegatene ønsket. Siden jeg ikke har vært AKP-medlem
siden midt på 1980-tallet, har jeg ikke hatt noen direkte innflytelse på
den interne partiprosessen. Men jeg har stått på og sagt min hjertens
mening, både for åpen scene og i kulissene. Til slutt ble det enighet om at
betydelig nedsalg var gunstig både for eier og avisbedrift.
Ikke partimedelem, men heller ikke anti-kommunist. Jeg har i min
redaktørtid gått en vanskelig balansegang. Av og til har jeg vært helvetes
forbanna på AKP og AKPere. Andre ganger har jeg vært minst like forbanna på
forfattere og annet folk som har stemplet meg som en medløper for AKP. Men
jeg er også en samarbeidets mann. Er vi om bord i samme lekke skute, kan vi
ikke bare denge øsekaret i skolten på hverandre, men må prøve å øse sammen.
Så har jeg da øst med AKP, dog uten å gi fra meg roret. For Klassekampen
har det vært maktpåliggende å få flere folk om bord i båten. Nå er det tid
for forsoning, og forfatterne entrer altså over ripa.
Uavhengighet og overlevelse for en hardt prøvet avis har vært mitt mål,
og det ser pinadø ut til at begge deler kan lykkes. Men det må skje uten at
ungen kastes ut med badevannet.
Også som minoritetseier vil AKP ha styrerepresentasjon i Klassekampen AS.
Som aktivister i avisas venneforening, som gateselgere og ververe kan vi
vanskelig unnvære AKPerne som et grunnfjell som støtter oss, på avisas
premisser. I det nye redaksjonsrådet har tidligere partileder Kjersti
Ericsson fått en plass blant de 21 medlemmene.
Mine kjære forfatterkolleger er invitert til en dugnad for avisa, ikke til
en seremoniell utkastelse av nåværende majoritetseier. Blakke som disse
kollegene stort sett er, kan de aldri erstatte gamle og nye eiere som
tilfører fattig blekke gryn.
Jon Michelet
redaktør
Klassekampen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Mon Oct 30 2000 - 14:19:29 MET