Se
http://www.journalisten.no/sak.asp?nummer=2574&kategori=Reportasjer&tema=Kla
ssekampen
JOURNALISTEN er medlemsvaisa til Norsk Journalistlag.
Trond A.
>Nye koster i Klassekampen
>Partiet ut - forfatterne inn
>
>Klassekampen lå nærmest med brukket rygg etter den bitre konflikten for tre
>år siden. Opplaget stupte og få trodde avisa ville overleve. Men nå rår
>optimismen. Hovedeieren AKP selger seg betydelig ned og en rekke forfattere
>stiller derfor til dugnad for å gi Klassekampen et etterlengtet løft.
>
>Av Kathrine Geard
>Forrige lørdag startet en ny epoke i Klassekampens mangslungne historie.
>Ikke først og fremst på grunn av den moderniserte bladbunaden, eller
>erklæringer om at redaksjonen nå skal konsentrere kreftene om hovedområdene
>kultur, økonomi og utenriks. Men fordi forfatterdugnaden markerer at tida
>som AKP-avis definitivt er over.
>
>Nå som eierskapet endres ønsker en rekke av landets framtredende forfattere
>å hjelpe avisa opp av hengemyra. Dugnaden betyr at Klassekampen hver dag
>trykker ett originalt forfatterbidrag, det være seg en litterær tekst, et
>essay eller hva ellers den enkelte måtte ønske.
>
>På lista med 30 navn finnes en blanding av unge og gamle, kjente og mindre
>kjente, navn som forbindes med avisas politiske ståsted, men også forfattere
>som ikke har utmerket seg som spesielt revolusjonære. For eksempel Roy
>Jacobsen, Linn Ullmann og Lars Saabye Christensen. Med i dugnadsgjengen er
>også forfattere som sto på motsatt side under konflikten som kulminerte med
>at Michelet ble innsatt som ny redaktør og store deler av redaksjonen gikk i
>protest.
>
>
>Ønsker kulturavis
>
>Redaktør Jon Michelet legger ikke skjul på at vedtaket om at AKP skal selge
>seg ned fra 50 prosent, til en eierandel på 20 prosent, var avgjørende for
>mange av forfatterne som nå stiller til dugnad.
>
> Mange av mine nære kolleger var veldig kritiske til det som skjedde da jeg
>ble redaktør og mente jeg var en stråmann for partiet. Men de har jo sett at
>det har vært en utvikling og at det er i min redaktørtid partiet selger seg
>ned. Det siste har uten tvil vært en viktig faktor for mange av forfatterne
>som har sagt ja til å skrive for oss, sier Michelet.
>
>
>Redaksjonsråd
>
> Så de har ikke vært vanskelig å be?
>
> Nei, det har vært veldig moro. Større bredde i eierskapet er én årsak, men
>også ønsket om en sterk kulturavis er viktig for dugnadsånden. Det er jo
>ikke blitt mindre tydelig med åra at vi trenger andre blomster enn
>Akersgatas presseflora, og hensikten med dette krafttaket er nettopp å få
>Klassekampen tilbake på banen som en betydelig kulturavis.
>I utgangspunktet har forfatterne meldt seg på til en treukers dugnad, men
>redaktøren tror ikke det stopper med det. Avisa tar sikte på å knytte til
>seg enda flere forfattere og Michelet regner med at de vil kunne trykke
>forfatterbidrag et par ganger i uka “til evig tid”.
>
>Forfatterdugnaden er imidlertid bare en del av et lenge planlagt forsøk på å
>bryte ut av isolasjonen etter redaktørskiftet og skaffe seg et større
>nedslagsfelt. Et annet tiltak er opprettelsen av et bredt sammensatt
>redaksjonsråd som skal bistå redaksjonen med evaluering og innspill. Her
>finner vi folk fra fagbevegelsen, fra politikken, fra kulturlivet, forskere
>og andre akademikere. For eksempel Erik Damman, Berit Ås, Åse Grønlien
>Østmoe (SP), Grethe Fossum (AP) og Sigbjørn Gjelsvik (Nei til EU).
>
>Ordet redaksjonsråd klinger dårlig i mange pressefolks ører, men Michelet
>forsikrer at det ikke er grunn til å frykte for redaksjonens uavhengighet.
>
> Jeg vet litt om slike organer etter min tid i kringkastingsrådet og tror
>vi skal klare å få dette til å fungere på en fruktbar måte. For oss er det
>viktig at rådet virkelig melder noe tilbake og ikke bare blir et vedheng.
>Men det første vi gjør er jo å sørge for at de får Redaktørplakaten, Vær
>Varsom-plakaten og avisas formålsparagraf, slik at ingen er i tvil om at
>myndigheten ligger hos oss, sier Michelet, som håper og tror nyvinningen vil
>bidra positivt til avisas utvikling.
>
>
>Hvem vil kjøpe?
>
>I 1998 var underskuddet på 5,5 millioner kroner. Abonnentflukt, uro og
>forbitrelse etter konflikten preget Klassekampen. Nå har situasjonen
>stabilisert seg, og avisa går trolig med et lite overskudd i år. At
>regjeringen har foreslått økning i pressestøtten med prioritering av såkalt
>meningsbærende aviser tør imidlertid ikke Michelet legge vekt på.
>
> Politikerne har i alle år sagt at de vil prioritere disse avisene, men jeg
>tror det nå ikke før jeg ser det. Vi må nok fortsatt være nøkterne og stole
>mest på oss sjøl, sier Michelet.
>Et springene punkt når AKP skal selge 6.500 aksjer, og generalforsamlingen
>har vedtatt en aksjeutvidelse på 2.750, er naturligvis om det finnes
>investorer som vil kjøpe disse aksjene. Klassekampen henvender seg både til
>større investorer og småkjøpere når aksjer for 10 millioner legges ut for
>salg.
>
> Politisk er det viktig med et raskt nedsalg for å sikre at avisa kan gå
>videre på den uavhengige vei, men mer egenkapital er også viktig. For vi har
>ingenting på kistebånn, sier Michelet, som ikke har noen illusjoner om at
>dette blir enkelt.
>
> Men hvem tror du vil være interessert i eierskap i Klassekampen?
>
> Jeg tror på fagbevegelsen, andre tror på IT-selskaper. Uansett blir dette
>å betrakte som rene støtteaksjer. Nye eiere kan ikke regne med å få annet en
>glede igjen for investeringen.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Sun Oct 29 2000 - 14:52:17 MET