Aftenpostens leder ligger til venstre for Ap.s regjerings-nikkedukker og
søvngjengeradministratorer. Det skal jo ikke mye til for å gjøre det i
landet med verdens mest gnieraktige og sneversynte økonomer (og det sier
ikke så rent lite). "Den sosialøkonomiske fornuft" og etterkrigstidens
industritenkning og sentralisering er i Norge forblitt den eneste tenkelige
form for "politikk" fra høyre til "venstre".
Norge er i dag et ekko av Spania på 1500-tallet, styrt av den mest smålige,
kortsynte og innskrenkede form for bokholdere og skattesamlere frivillig
underkastet en rikmannskaste av maktarrogante, provinsielle og intrigante
skrytepaver.
Karsten Johansen
http://www.aftenposten.no/meninger/leder_morgen/d166840.htm
Hva om vi regner helt, helt galt?
Hverken før eller etter at forslaget til statsbudsjett ble fremlagt, har så
mye som én eneste økonom satt spørsmålstegn ved hovedresonnementet: Vi må
dempe utgiftene selv om vi har mange penger, for ellers undergraver vi det
solide fundament i vår økonomi. Når selveste statsministeren også er
sosialøkonom, blir det dannet en kompakt forsvarsmur mot alle argumenter og
alle spørsmål som bygger på et annet grunnsyn enn det sosialøkonomiske.
Tuftet på en sosialdemokratisk ideologi - eller det som måtte være igjen av
den i en periode hvor LOs helter heter Røkke og Heyerdahl - blir denne
politikk ekstra vanskelig å kritisere, særlig for legfolk som hverken har
partibok eller privat pengebinge i mangemillionerklassen. Det er da også
logisk, og i samsvar med partiløftene, at det er den offentlige sektor som
skal styrkes. Det er den som skal få mer penger. Om det betyr en
modernisering av offentlig sektor, er en annen skål. Og det er dessuten
vanskelig å se at det vil styrke norsk økonomi når vi skal føre knapp
arbeidskraft over fra den vareproduserende del av økonomien til den
administrative.
Hvis vi ser bort fra den såkalte finanseliten, skjønner vi alle at vi ikke
kan strø om oss med sedler og daglig flagge manglende samfunnsforståelse.
Men likevel: Er det tenkelig at vi - eller rettere sagt de politiske og
økonomiske eksperter - regner helt, helt feil? Vi tillater oss å stille
dette formastelige spørsmål av den grunn at det er én fremtidsrettet og
nasjonalt viktig sektor i nasjonaløkonomien som ikke styrkes ved årets
budsjett: forskningen.
Hvis vi skal investere i Norges fremtid, må det være med det siktepunkt at
vi har noe å produsere og selge om en generasjon eller så. Hva det skal bli,
kan ingen vite i dag. For 20 år siden var det nesten ingen som så for seg at
datamaskiner ville bli massesalgsvare, og Nokia var et firma som laget
gummistøvler i en avsidesliggende by i Finland.
Hvis man bevilger hundrevis av millioner til forskning, vil det antagelig
virke inflasjonsdrivende. Men det kan også virke fornyende, og det kan føre
til noe som vi alle, inkludert økonomene og politikerne, er tilhengere av:
økt verdiskaping.
For snart 50 år siden satt det en forsker på Norges landbrukshøgskole på Ås
og pønsket på fiskeoppdrett, enda han var ekspert på griseavl. Han tenkte
med andre ord på noe helt annet enn han skulle tenke på, for fisk er ikke
landbruk, og skolen het ikke Norges fiskerihøgskole. Det han kom frem til,
ga støtet til noe fullstendig nytt - som har forandret store deler av både
Utkant-Norge og vår eksportøkonomi. Det virker ikke som våre politikere
tenker i slike baner:De velutdannede menn og kvinner som sitter i
Stoltenberg-regjeringen, gjør det åpenbart like lite som sine forgjengere.
Men kunne ikke noen fortelle oss hvorfor det er riktig å legge tre
milliarder oljekroner i madrassen eller på kistebunnen hver uke, snøre og
spikre godt igjen og si til enhver fremtidsrettet forskerspire at vi må
tenke på pensjonen din og hindre deg i at du hjelper landet med å utvikle
tanker som ikke er tenkt før, og prosesser som ikke tidligere er prøvet?
Hva hvis dette er helt, helt galt?
This archive was generated by hypermail 2b29 : Sun Oct 08 2000 - 17:35:31 MET DST