On Tue, 12 Sep 2000 at 21:43:17 +0200, Trond Andresen wrote:
> At 14:22 9/12/00 +0200, Aslak Sira Myhre wrote på RVs debattliste
> (også i Klassekampen i dag):
>
> >Gratis buss i byen, gratis bensin på bygda
> For å følge opp andre del, noen mulige punkter:
>
> - Det kan gis en transportsubsidie pr. innbygger avhengig av hvor i landet
> de bor, via f.eks. skattesystemet.
>
> - Det kan gis økt barnetrygd for å kompensere for ekstra transportutgifter
> knytta til barn i familien.
>
> - Kollektivtrafikken kan subsidieres mye mer.
>
> - Matmomsen kan reduseres/tas bort for å lette presset på de som har dårligst
> råd.
>
> - Det kan gis støtte til ombygging av busser og lastebiler til
> naturgassdrift, og til å bygge ut infrastruktur (depoter/stasjoner) for
> naturgass til veitrafikken.
> Og da kan bensin/dieselprisen bli enda høyere, noe den bør bli.
Fire utmerkede forslag. Men det er noe som mangler. Det fokuseres
nesten utelukkende på kollektivtransport som alternativ til
privatbilen. Men i byene er det slett ikke det eneste alternativet,
og, vil jeg hevde, ikke engang det viktigste. (På bygda er vi vel
enige om at det finnes stort sett ikke noe alternativ, og derfor bør
vi gi transportsubsidier.)
Alternativet til bilen i byene er at folk bruker beina, eller sykler,
i hvert fall i sommerhalvåret. Avstandene er ikke så store, og en
svært stor andel av turene er mindre enn 5km (i andre land jeg kjenner
til er det over halvparten; Norge er antakeligvis ikke så forskjellig)
-- dvs innen grei sykkelavstand. En burde også bruke planmyndigheten
til å sørge for at avstandene ble mindre -- slik at butikker,
barnehager, skoler, og helst arbeidsplasser (for)blir innen rimelig
gang- eller sykkelavstand.
Jeg tror også at det er lettere å få folk til å bytte fra bil til
sykkel eller føttene enn til buss, først og fremst fordi en har den
samme friheten (og mer til) som man har med bilen. Erfaringer fra
andre steder (Danmark, Australia) tyder på det samme. Når det gjelder
en av hovedgrunnene til at mange mener de *må* bruke bil -- frakting
av barn til og fra barnehage -- så er dette langt greiere å gjøre på
sykkel enn med kollektivtransport. Om en ikke har mer enn to barn er
det klart gjørbart med dagens sykkelutstyr.
Dessuten er det mye billigere å satse på gang og sykkel enn på buss og
bane! Det viktigste for sykkelens vedkommende er lavere fart på
veiene, dernest trygg parkering under tak, samt noen mindre
ingeniørmessige spesialtiltak (tilrettelegging i veikryss, sykkelfelt
i veibanen hvor fartsgrensen er 50 km/h eller mer). En kunne også gi
finansielle gulrøtter slik som skattefradrag for bruk av sykkel eller
føttene for arbeidsreiser. Redusert matmoms er også et utmerket
tiltak siden det vil si lavere moms på drivstoff for gående og
syklende :)
Hvorfor er det at sykkelen og føttene nesten aldri blir nevnt i
debatten i Norge? Til og med Natur og Ungdom snakker nesten bare om
kollektivtransport. Er det en inngrodd holdning at de ikke er
«ordentlige» transportformer? - at ordentlige transportformer må ha
motor og sluke energi? Eller er det en kollektivistisk motvilje mot
individuelle løsninger?
jonivar
--
______ _________________________________________________
/ | |
| jon | jon ivar skullerud |
\______ | |
\ | jonivar@bigfoot.com |
ivar | | http://www.bigfoot.com/~jonivar/ |
_______/ |_________________________________________________|
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Sep 28 2000 - 11:01:26 MET DST