Det er kanskje ikke pent å kødde med våre gamle, nasjonale
"(anti)helter" Marve Fleksnes og Stutum. Jeg har tidligere, her,
sammenligna Stutum med Erling Fossen, og i denne ukas
kommentar ("Når Marve skifter parti", se under) skriver
Anders Heger om Marves triste, triste utvikling.
Marve Almar Fleksnes -- det er hans fulle navn, skriver Heger.
Spørsmålet er om ikke Marve anno år 2000 har skifta etternavn:
- Marve Almar Stutum
Heger skriver:
"Det er selve den nasjonale identitet som er endret. Vi oppfatter oss ikke lenger som treige kollektivister, men som «moderne individualister». Det siste er et motebegrep jeg har rappet fra sosiologien. Det er i daglig bruk i alle store bedrifter, det er den gruppen de alle higer etter å vinne, det er dem det forskes på når man utarbeider langtidsstrategier i pop-industrien, NRK, lørdagsdagbladet og Arbeiderpartiet, det nye menneske, framtidens erobrer: Den moderne individualist. Denne figuren er ingen ny størrelse. Han var kjent av de greske statsdannere flere tusen år før vi begynner tidsregningen, han er nevnt av både Platon og Aristoteles, og er beskrevet med omtrent nøyaktig de samme kjennetegn som dagens markedsførere benytter når de skal karakterisere morgendagens velger og konsument. Han forholder seg ikke til massen, fellesskapet eller staten, det grekerne samler i fellesbegrepet «polis» (altså - der politikken utspiller seg). I stedet er han opptatt av enkeltindivide!
t, det vi si: seg selv.
Grekerne laget til og med et navn på sin moderne konsument-individualist, og ordet var så godt at det - som så mange greske ord - har overlevd og gått inn i begrepsapparatet til alle europeiske språk. De som ville stå utenfor polis, som nødig betalte skatt og ikke ville at fellesskapet skulle ha ansvar og styre, gikk under felles betegnelsen idioner. Entall: Idiot."
Det er nesten så en ikke tør å stille spørsmålet (og Heger gjør
det heller ikke, direkte), men etter de siste meningsmålinger
må det kanskje gjøres: Er flertallet av norske velgere idioter?
Bjarne Nærum
-----------------------------------------
Når Marve skifter parti
http://www.dagsavisen.no/kommentar/fritanker/2000/09/504675.shtml
Jeg tror det var Einar Førde som først kom med postulatet: «Vi er alle sosialdemokrater». Siden den tid har det gått inn i den alminnelige folkevisdom, det ble en del av vår kollektive snusfornuft, på linje med at tran er vondt, men nødvendig. Med «vi» mente man nordmenn. Med «sosialdemokrat» mente man ikke en krystallklar ideologi, knapt nok en politisk retning, men en uklar suppe av holdninger og stemninger, et knippe meninger som gikk ut på at det må være en viss orden på saker og ting, og det er på sin plass at ingen er for fattige og ingen alt for rike, at det er penger nok til sykehus og skoler og sånt, at man skulle være snill og grei og sånn passe moderne, men alt med måte. Eller, som salig Marve Fleksnes sa det i sin tid: «Jeg stemmer Arbeiderpartiet. Men jeg er ikke sosialist». (Dette var i sin tid en morsomhet, i dag er det jo en selvfølgelighet.)
Men alt dette var før. Alt dette er gammelt. Vi kan en gang og for alle sette en strek over ideen om den trauste og fantasiløse, men dog ganske sympatiske gjennomsosialdemokratiske nordmann. Marve er oss, like mye nå som før. Men Marve har skiftet parti. Ikke bare parti; han har også skiftet hjemmeinnredning, tatt et oppgjør med Moder'n, fått kabel-tv, til og med lagt hatten på hylla. I stedet har han klippet håret kort, og skaffet seg en cap som det står New York Yankees på. Og han stemmer altså Fremskrittspartiet. Men han er ikke liberalist.
Like opplagt som det var den gang da farge-tv var nytt, og opp gjennom de utallige repriser: At Marve var Ap-mann, like selvfølgelig er det i dag at han befinner seg sånn omtrent midt i Frp. Det er derfor de er blitt landets største parti: De vant slaget om Marve. Og de gjorde det uten å løfte en finger.
Hele jobben med å omvende Marve Almar Fleksnes (det er hans fulle navn) ble gjort av hans gamle parti. Først forklarte de at hele lapskausen av fellesansvar og solidaritet var like gammeldags og ufikst som lagerfrakken hans. Deretter startet de en serie utspill som var diffust «moderne», uten å være noe særlig mer. Alt det gamle snakket om likhet og trygghet forsvant, inn kom konkurranseutsetting, privatisering, børsnoteringer, personlig rikdom og offentlig fattigdom. Det var til og med helt utmerket, og moderne. Selve moderpartiet moderniserte bort både Moder'n og Marve, fordi de trodde de var gammeldagse. Det er de selvfølgelig også - Marve er alltid gammeldags. Det pussige skjedde sikkert på jobben til Marve, som så mange andre steder: Sjefen (altså ikke lagersjefen, men selve sjefen - administrerende direktør i lagerfirmaet) stemmer på dette nye, moderne, private arbeiderpartiet. Men Marve har tatt sin hatt (sin cap) og gått. Og han gikk selvfølgelig til dem som var b!
est på den arenaen det spilles på nå: Egoismens banehalvdel. Det er blitt ubegripelig, både for Marve og resten av oss, hva sosialdemokratiet egentlig vil. Før ville de noe med skoler, sykehus, samse tak, ta-hverandre-i-handa-og-hold, og statlig ansvar. Nå vil de noe med pengemarkedsrenten. Men det spiller ingen rolle, for Marve har et nytt alternativ, et sted der man kan høre hjemme uten å mene. Og han har sluttet å ta tran.
Det som i sin tid var en velformulert selvfølgelighet; at vi alle er sosialdemokrater, det er ganske enkelt ikke sant lenger. Da Fremskrittspartiet ble Norges største parti var det ikke lenger mulig å dekke over at det ikke dreier seg om tilfeldige variasjoner i velgermassen. Det handler heller ikke, slik man med tidens språk prøver å forklare det, om at Ap ikke klarer å «selge» sitt «produkt», mens Fremskritterne selvfølgelig er glimrende «markedsførere». Som om dette dreiet seg om forskjellen på Sprite og Solo pluss.
Det er selve den nasjonale identitet som er endret. Vi oppfatter oss ikke lenger som treige kollektivister, men som «moderne individualister». Det siste er et motebegrep jeg har rappet fra sosiologien. Det er i daglig bruk i alle store bedrifter, det er den gruppen de alle higer etter å vinne, det er dem det forskes på når man utarbeider langtidsstrategier i pop-industrien, NRK, lørdagsdagbladet og Arbeiderpartiet, det nye menneske, framtidens erobrer: Den moderne individualist. Denne figuren er ingen ny størrelse. Han var kjent av de greske statsdannere flere tusen år før vi begynner tidsregningen, han er nevnt av både Platon og Aristoteles, og er beskrevet med omtrent nøyaktig de samme kjennetegn som dagens markedsførere benytter når de skal karakterisere morgendagens velger og konsument. Han forholder seg ikke til massen, fellesskapet eller staten, det grekerne samler i fellesbegrepet «polis» (altså - der politikken utspiller seg). I stedet er han opptatt av enkeltindi!
videt, det vi si: seg selv.
Grekerne laget til og med et navn på sin moderne konsumet-individualist, og ordet var så godt at det - som så mange greske ord - har overlevd og gått inn i begrepsapparatet til alle europeiske språk. De som ville stå utenfor polis, som nødig betalte skatt og ikke ville at fellesskapet skulle ha ansvar og styre, gikk under felles betegnelsen idioner. Entall: Idiot.
Det var ham Ap ville nå fram til. Derfor gjorde de sin kjernevelger til en slik. Det kan fort bli på tide å bytte ut Einar Førdes slagord med et nytt:
Vi er alle egoister.
-----------------------------------
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Sep 28 2000 - 11:01:21 MET DST