Heldigvis har min polemikk, eller mine funderinger om man vil, hele tiden
rettet seg mot formuleringen: " Vanskelige - dvs. ikke lydrette, ikke
logiske, ikke "talemålsnære"- skriftspråk er SELVFØLGELIG vanskeligere å
lære enn mindre vanskelige - dvs. lydrette, tvers igjennom logiske og tvers
igjennom talemålsnære." - Jeg tror ikke de konklusjonene jeg er kommet fram
til, faller til jorda fordi om man etter konkrete undersøkelser kan påvise
at visse skriftspråk har (eller en gang har hatt) kjennetegn som avgjort er
(eller har vært) en hemsko for innlæringen av dem, og at det dermed er
behov for større reformer for å spare folk for plager.
Olav Randen (bl a i "Eit stuttare svar til Knut Johansen") har utfordret
meg når det gjelder det franske skriftspråket, og henviser bl a til noen
studier professor Flydal har gjort. Jeg har bestilt boka han anbefalte, og
lover å lese de relevante kapitlene med det første. Det spennende er jo på
hvilke punkter Flydal setter inn sin kritikk. Er kritikken fundamental, i
den forstand at han mener hele systemet må bygges opp på nytt, eller er det
klart avgrensede, åpenbart arkaiserende trekk ved systemet han vil til
livs? Jeg kommer tilbake til den saken og andre saker i disputten mellom
meg og Randen når jeg har gjort hjemmeleksa mi. (Når det er sagt, synes jeg
nå ikke det er jeg som har vært minst flittig når det gjelder å gjøre
hjemmeleksene sine i denne diskusjonen.) Olav Randen behøver ikke vente med
å skrive nye innlegg av den grunn. Det var mange viktige baller han lot seg
gå hus forbi i sitt svar til mitt innlegg "Et langt svar til Olav Randen -
..". Hva med det jeg der anførte om Knut Hamsun, f eks?
I mellomtiden kan folk som er interessert i fransk, leite på nettet ved å
spørre etter "orthographe", og søke seg fram til artikler om forslaget til
en fransk skriftspråkreform fra 1990. Det jeg har funnet på dene måten,
tyder på at reformforslaget er på sin plass og ville gjøre livet lettere
for franske barn og voksne, samtidig som forslaget åpenbart retter seg inn
mot perifere deler av systemet. - Den motstanden forslaget har møtt, er
tankevekkende, og sier også meg noe om at det i mange skriftsspråk finnes
konservative krefter som motarbeider reformer, på folkets bekostning. - Men
argumentene mine faller ikke til jorda av den grunn heller. Spørsmålet om
reformer drøftet jeg allerede i dobbeltkronikken i KK i august - ikke
fyllestgjørende, men i hvert fall slik at jeg gjorde det klartat jeg hadde
slike spørsmål i hodet.
(Jeg anbefaler dessuten nok en gang interesserte debattanter å klikke seg
inn på den web-siden jeg henviste til i mitt innlegg "Spelling reform". Der
vil både de som er uenig med meg og de som er mer eller mindre uenig med
meg, finne gjennomtenkte argumenter FOR behovet for en dyptgående engelsk
språkreformasjon. - Slik jeg leser argumentene, viser de indirekte hvor
ugjennomførlige de virkelig fundamentale reformforslagene er. Men samtidig
er det mye i argumentasjonen som trekker i retning av at reformer av et
omfang som det franske forslaget fra 1990, sikkert kunne ha vært på sin
plass... - - - Jeg anbefaler også Rolf Theil Endresens fritenkning i KK på
lørdag: En hyldest til vort danske broderfolk.)
Vennlig hilsen
Knut Johansen
kjoh@riksnett.no