Jeg har hørt, gjengitt i et program på TV om færøyiske fiskere, at det opparbeide kunnskap som sa dem ved å se på havoverflaten, etter et par døgns reise ut på havet, om det var gode fiskemuligheter der eller ikke.
Og fant de så et godt sted, kunne de neste år, etter døgns kjøring ute på åpne havet med svært sparsom nøyaktige navigasjonsinstrumenter, finne igne samme stedet bare ved å betrakte havoverflaten.
Jeg er nå litt skeptisk til sannheten i dette, men samtidig tilsiser vel historia at det er slik. Fiskerne fant jo igjen de gode fiskeplassene før og, ueten ekkolodd og sattelittpeiling.
Hva er det for egenskap hos mennesker som ligger bakom slike saker, hvordan læres slike saker.
Jeg vet ikke, men jeg tror ikke det nytter å bruke sunn fornuft for å forklare slike ting, eller for å vurdere om det er mulig å kunne/lære slike saker.
Kanskje menneske er i stand til å lære å mestere det meste av det som er nødvendig for å eksistere og forbedre eksistensgrunnlaget sitt. Og hva som er nødvendig variere fra stedt til sted, kultur til kultur.
Det er vel ingen kultur som bevisst lager seg et komplisert talespråk og skriftspråk som det skal være vanskelig å lære.
Ottar Solberg