Her kjem innlegget, som eg først sende i går morgon 17.8.98:
------------------------------------------------------------------
Dette er svar på innlegg frå Sigurd Lydersen 12.8.98. Det kjem dessverre
litt seint, mest p.g.a. andre gjeremål, men også fordi det tok tid å
fordøye det Lydersen skreiv. Han starta slik:
> Du avslører en dårlig kjennskap til marxismen-leninismen, Lars Staurset. At
> marxismen-leninismen ikke er imot den historiske utviklingen, betyr ikke
> slik du antyder at den ser den gå på skinner urørt av menneskehand. Det
> burde være unødvendig å måtte påpeke dette for folk som regner seg for
> opplyste nok til å delta i offentlig debatt på KK-forum.
Au-au. Blir det opptaksprøve til KK-forum når Lydersen overtek styringa?
;-)
Lydersen har sikkert lese fleire bøker om m-l enn eg, som ikkje kallar
meg marxist-leninist. Men det er han som i fleire innlegg har framstilt
"den historiske utviklingen" som noko som berre er der, og som dei
"progressive" må vere med på. Faktisk har skrive det om kapitalismen av
i dag, norsk EU-tilpassing og alt det der, og ikkje berre om dei store
linjene i verdshistoria.
> Poenget med
> marxismen-leninismen er å forstå den historiske utviklingen mest mulig
> objektivt, uten å bygge på religiøst metafysiske forestillinger om dommedag
> eller Guds rike på jorden. Marxismen-leninismen ser i samfunnet en brytning
> mellom ulike økonomiske grupper,
Heiter det ikkje "klassar" og "klassekamp"?
> og fortolker den nåværende kapitalistiske
> epoken som et stort skritt fremover mot en frigjøring av mennesket. Dette
> har i stor grad å gjøre med utviklingen av en stadig mer dynamisk
> pengeøkonomi som fristiller mennesket i forhold til naturen, skaper et
> stadig større fristilt proletariat som med kapitalismens utvikling er
> forutbestemt til å ta over makten i det fremtidige demokratisk orienterte
> massesamfunnet. Det ligger ikke noe utopisk i dette. Det er en klar og
> vitenskaplig fremstillling av verdenshistoriens utvikling som åpner for at
> mennesket er en fabelaktig del av naturen som vil utvikle seg i det
> grenseløse.
Og alt som har hendt sidan Marx skreiv dette, bryr vi oss ikkje om å
lære noko av...
> Borgerskapet svarer på denne objektive fortolkningen med nye
> utforminger av de gamle dommedagsprofetiene, hvor det underliggende budskap
> er at mennesket ikke er en del av naturen og derfor forutbestemt til en
> tragisk undergang, ved at de blinde kreftene som omgir oss (Gud, markedet)
> vender seg mot oss. I virkeligheten er det ikke menneskehetens undergang
> borgerksapet står overfor, men sin egen.
...for det er berre "borgarleg dommedagsprofeti" å uroe seg over
miljøkatastrofar, atomtrussel, krig, hungersnaud, aukande
klasseforskjellar, opphoping av makt og rikdom hos eit lite fåtal.
Dersom Lydersen verkeleg meiner det han skriv, så har ikkje han og eg
noko felles grunnlag å debattere på, og då kan vi like godt gje oss. Eg
vil likevel kommentere noko av resten av innlegget, fordi eg har lurt på
tankegangen bak det å vere "marxist-leninist" og EU-tilhengar. Sidan
Lydersen personifiserer denne kombinasjonen på KK-forum, håpar eg han
tilgjev at eg går litt nærare innpå han.
> Hvordan kan så dette filosofiske perspektivet overføres på den norske
> EU-debatten? Jo, man kan som Erik Solheim ta innover seg at
> globaliseringsprosessen er en naturlig utvikling innenfor kapitalismen, den
> driver kapitalismen fremover og er på den måten progressiv.
Det Solheim og/eller Lydersen seier her, liknar på Lenin sine ord om
"imperialismen som det høgaste stadiet i kapitalismen". No for tida
heiter det jo ikkje "imperialisme", men "globalisering". Forskjellen
ligg i haldninga til det. Lenin prøvde å velte heile
systemet og starte på nytt, og det gjekk jo bra ei stund. Lydersen er
mest oppteken av å tilpasse seg...
> Men skal man
> bare sitte med hendene i fanget å være publikumer til historiens rivende
> utvikling? Nei, det er uansvarlig, da mister man lett kontrollen over sin
> egen situasjon i forhold til det som utvikler seg, og risikerer å falle av
> lasset. Moderne mennesker bør derfor forholde seg mest mulig aktivt til det
> som skjer.
...og då er det nyttig å forstå korleis systemet fungerer:
> Da står den marxist-leninistiske tradisjonen der som en
> overlegen kilde til forståelse og inspirasjon i forhold til dagens
> utfordringer. Moderne kapitalistiske konsern tar etterhvert konsekvensen av
> dette, de vil ha mest mulig opplyste og aktive, selvstendig tenkende
> medarbeidere, et amerikansk konsern ga derfor forleden f.eks. hele sin stab
> et eksemplar av "Det kommunistiske manifest" hver for å heve almenndannelsen.
Når Lydersen har utvikla denne tankegangen i nokre år til, skriv han nok
boka "Karriere med Marx i blazerlomma", og gjev ho ut på NHO sitt
forlag...
> Marxismen-leninsmen er på denne måten i ferd med å bli anerkjent over hele
> kloden som et særs viktig bidrag til den moderne kulturen. I dette ligger
> en alvorlig revurdering av den moderne historien. Jeg antar at sosialismen
> i Sovjetunionen og øst-Europa etterhvert vil få en raskt stigende status,
> rettighetene til sovjetlitteraturen vil bli verdt milliarder av dollars
...eller på sitt eige, som i mellomtida truleg har vorte steinrikt på å
gje ut russiske bøker i vest.
Eit sidesprang: Jan Guillou er inne på ein nærskyld tanke i
Hamilton-bøkene sine. Helten, som var med i Clarté (marxist-leninistisk
studentorganisasjon, opplyser forfattaren) i ungdomstida, går seinare på
amerikansk agentskule og kjem i arbeid for den svenske militære
etterretningstenesta. Dei politiske kunnskapane hans kjem mange gonger
til nytte i jobben, men også i privatlivet: Pengar som han har arva,
investerer han i aksjar, og han blir rikare og rikare. Hugsar eg ikkje
feil, forstår han ut frå ein marxistisk analyse korleis aksjekursane vil
utvikle seg, og han bruker ikkje ein gong tid på å lese
næringslivsavisene!
I resten av innlegget kjem Lydersen tilbake til yndlingstemaet sitt, det
misforståtte Sovjetunionen. Eg vil ikkje ta opp den tråden, berre peike
på at sjølv om Lydersen trur at...
> den norske venstresidas dommedagsprofetier er
> knyttet opp til at man i etterkrigstiden etterhvert har blitt enig om at
> Sovjetunionen har opphørt å fungere som progressiv kraft. (...)
> Den norske venstresidas
> oppgitthet og følelse av avmakt som Staurset så tydelig gir uttrykk for her
> på KK-forum har på denne måten et løst grunnlag som botner i manglende
> kjennskap til den reelt eksisterende sosialismen.
...så har venstresida engasjert seg i mange spørsmål med det som
Lydersen kallar "dommedagsprofetier", men som har lite eller ingenting
med Sovjet å gjere. Eit eksempel er EU, som var utgangspunktet for den
debatten Lydersen og eg har ført.
> Bøygen i denne sammenheng er at man for å bøte på denne pessimismen, slik
> Erik Solheim og andre samfunnstøtter
(sic)
> forsøker på, ikke kan lykkes uten at
> man tar i bruk det histroiske perspektivet som inkuderer den reelt
> eksisterende sosialismen som en progressiv kraft, forsøker man å gi en ny
> og bedre framstilling uten å problematisere forholdet til Sovjetunionen så
> er man dømt til å mislykkes, da kan man lett spilles ut på sidelinjen ved å
> bli beskyldt for å være prokaptialistisk o.l. stygge greier, slik
> beskyldningene f.eks. haglet i striden om Klassekampen, hvor Sovjetunionen
> ikke ble inkludert, da ville nemlig ikke Eivind Røssåk fått jobb i
> Morgenbladet etterpå.
Denne setninga var litt av ein munnfull, men om nokon skulle komme på
den idéen at Lydersen er pro-kapitalistisk, treng det jo ikkje vere
Sovjet-interessa hans som er bakgrunnen for det! ;-) I heile denne
debatten har han ikkje ytra eitt kritisk ord til kapitalismen eller "den
historiske utviklinga". Vi som prøver å oppretthalde ein slags
opposisjon, får derimot så øyrene flagrar.
I det første innlegget mitt spurde eg kva slags politisk analyse og
klasseanalyse marxist-leninisten Lydersen la til grunn for å seie ja til
EU. Terje Karlsen foreslår eit svar:
> Ryktene sier at det faktisk finnes marxister/kommunister som stemte ja
> til EU med begrunnelse i krisemaksimering. Med begrunnelsen at EU vil
> føre til større kriser i kapitalismen og dermed føre til opprør blant
> folk. Dvs. en begrunnelse for ja til EU blant de som mener at historien
> går på skinner mot sosialismen/kommunismen, og å motarbeide dette er å
> motarbeide historien. Noe naivt spør du meg.
Kanskje nokon har tenkt slik, men ikkje Lydersen. Han ønskjer ikkje noko
opprør; han har ein forretningsidé og prøver å finne ein marknad.
Takk for debatten.
Lars Staurset