Fælt som det regner ute, her på Blindern i dag lørdag, klokka 14.31.
Dette eksisterer. Det er det ikke noen tvil om. Videre eksisterer klokka,
her på datamaskinen, jeg formoder at den er riktig, stoler på den. Videre
kan man spekulere i om tiden eksisterer, det er et mer abstrakt spørsmål,
for "tiden", hva er det. Det samme med rommet, også et abstrakt begrep,
mer abstrakt enn denne pulten her jeg sitter og skriver. Den ytre
verden.
Den indre verden, er også gjenstand for spekulasjoner, hva er
<underline>det</underline>. Dette er også et abstrakt begrep, "den indre
verden".
Selv er jeg opptatt av å være konkret, til folk, her og nå, bevisstgjøre
situasjonen et skrift ble skrevet i, og mottageren, for
kommunikasjonen.
Dermed kan en tekst selvfølgelig aldri ses på som absolutt, verken fra
sovjetfilosofer eller sosialismens fedre eller noen som helst, det er
tekster som ble skrevet på et bestemt tidspunkt, på et bestemt sted.
Så Sigurd Lydersen burde også forstå at han skriver til noe som heter
"Klassekampen-forum", med visse styringsregler, med visse mennesker som
leser det, må man regne med, der må man beregne sitt publikum, forsøke å
kommunisere med det, ikke sutre.
Så Klassekampen-forum er ment å være et debattforum for venstresida, hva
nå enn det er for noe, men vi har alle en viss følelse av hva som der
menes, et debattforum for frigjøring, og for revolusjon.
Så en ren filosofisk diskusjon her, bør ikke ta av.
<center>*
</center>Men filosofi er viktig, før eller senere må man innom dette, så
når George Berkeley skrev at esse est percipi, eller mer norsk, bare det
du kan sanse eksisterer, bare det som er <underline>her</underline>
eksisterer, mener jeg dette er godt sagt, for det er en forutforståelse
om at det som kan sanses her og nå er <underline>viktigst</underline>!
Slik kan det brukes.
George Berkeley har vært latterliggjort, som Jan Åge Gundersen også her
forsøker seg på, for han har ikke blitt forstått, men poenget, her og nå,
føler <underline>jeg</underline>, noe, det gjorde også denne René
Descartes, da han kom på sin filosofi under 30-årskrigen, i brakka som
soldat. Kanskje dette er et interessant poeng.
Jeg selv får lyst til å analysere dette nå, det dreier seg om krig,
livsfare, så kom han til at det han hittil hadde trodd på og holdt for
sant ikke holdt. Han kom til slutt fram at han tenkte, noe han ikke kunne
tvile på, så da tenkte han seg ut av sin krise, lagde et helt filosofisk
system, som har vært beundret, som har hatt meget stor innflytelse på
ettertiden, kanskje er en meget viktig forutsetning for den senere
vitenskapelige revolusjon, i vesten, for eksempel, for den ytre verden
kunne betraktes som meget isolert, han murte seg inni seg selv, i sin
angst, for døden, så på verden utenfor rent objektivt, på en måte.
Videre kan man da lure på hvorfor filosofer senere har lurt på om den yte
verden eksisterer, Jan Åge Gundersen, for verden
<underline>er</underline> ond, det er mye lidelse, for en selv og andre,
så da kan man tolke begrepet "eksistens", i denne sammenhengen, si det at
den ytre verden synes helt <underline>uvirkelig</underline>.
Så slik kan <underline>disse</underline> filosofene brukes, de som gjerne
fagfilosofisk blir kalt solipsister, som mener at den ytre verden ikke
eksisterer.
Men dette kan brukes politisk, av oss, for verden gir oss en
<underline>fremmedfølelse</underline>, så dermed kan vi ta hele Karl
Marx' filosofi i bruk, og egen tenkning, og franfurterfilosofene, og
Jürgen Habermas, og sikkert også Sovjetfilosofene, for denne
fremmedfølelsen er poenget, det er den alle vi på venstresida føler, det
er derfor vi jobber politisk.
Bror Wyller