>>>>
<excerpt>Kapitalismen er død. I samme øyeblikk som man innser hva
kapitalismen er, det er en tro på det man <underline>ser</underline>.
Det er en ideologi for det synlige, pengene, tingene, menneskene, derav
konsum, varehandel, kommersialisme, pengetjening, utspjåking, imageri, og
så videre, alt sammen sentrale trekk ved det kapitalistiske samfunn, et
jag etter penger, slik at det blir konkurranse, vill konkurranse, så får
man vinnere og tapere, the american dream.
Motsatt et menneskevennlig samfunn, bygd på menneskelig kontakt,
likeverd, varebytte, tenkning, fritid, kjærlighet ånd.
Kommunistisk tankegang er et forsøk på å bygge et slikt samfunn, med en
strategitenkning på hvordan man skal komme dit. Karl Marx' påpeking av
fremmedgjøringen under varesamfunnet, det tingliggjorte samfunnet, hvor
folk forsøker å utnytte deg til sitt formål, i sine bestrebelser på å
tjene penger.
Men penger er jo bare tomhet, det føler jo enhver, men denne livsløgnen,
at penger er sentralt, vil pengefolka ikke ha avslørt, så da omgir de seg
bare med andre pengefolk, forsøksvis i større mafiaer, imperier, for å
slippe ubehaget.
Slangen i paradiset er den person som påpeker dette hele tiden, at
borgerskapets kultur er løgn, at all borgerlighet er løgn, for du kommer
ikke noen vei menneskelig sett med penger, du kommer noen vei når du får
deg venner.
Vel, kort fortalt.
Bror Wyller
</excerpt>
Saklig, Wyller, saklig!
vennlig hilsen Sigurd Lydersen