Kommentar:
Enig i det. Sannsynligvis var Lenin neppe schizofren og selvmotsigende på
et så viktig punkt som partiteori, som Bismo antyder, men utsagnene var nok
myntet på forskjellige historiske og sosiale forhold. Krigs-kommunismen,
like etter revolusjonen i 1917, måtte prioritere å bevare revolusjonen mot
intervenerende vestmakter. Partiet kunne ikke kaste bort krefter på interne
diskusjoner og uenighet om egen struktur og organisering av samfunnet. Den
ytre fienden krevde all oppmerksomhet, hard disiplin og handlekraft.
Fraksjonsvirksomhet måtte reduseres til absolutt minimum, og demokratisk
sentralisme var et effektivt redskap for kontroll.
I fredstid, uten sterke ytre fiender, er det ikke til å unngå at grupper
med felles interesser kommer sammen og diskuterer hvordan disse skal
fremmes. Et fraksjonsforbud gjør bare at disse prosessene går under jorda,
som også har skjedd i AKP-kretser. Diskusjoner mellom grupper på
grunnplanet som er i opposisjon til ledelsen vil ALLTID forekomme. Hvis
ledelsen føler seg truet, kan fraksjonsforbudet trekkes fram, opposisjonen
henges ut som illojale, og trussel om eksklusjon henger over hele
organisasjonen. Siden diskusjon alltid vil forekomme på grunnplanet, vil
fraksjonsforbudet alltid kunne brukes som en hersketeknikk fra ledelsens
side, siden det i siste instans er ledelsen som avgjør hvilke strømninger
på grunnplanet som kan kalles en fraksjon.
Fraksjonsforbudet er rett og slett ledelsens uttrykk for mistillit overfor
grunnplanet, og et verktøy for å kontrollere grunnplanet. Fraksjonsforbudet
er en legitimering at det bare skal finnes en lovlig fraksjon, nemlig
sentralkomiteen.
Bismo:
>DEMOKRATISK SENTRALISME
>Den demokratiske sentralismen er selve kjernen i det kommunistiske
partiet. Det betyr diskusjon innad - enhet utad. Det betyr at lavere
organer retter seg etter høyere organer. Begge deler er der med en hensikt
- å gjøre partiet så hardtslående som mulig. Dersom partiet for eksempel
ikke hadde stått samlet i forhold til KK-konflikten, ville det lett blitt
uklart hva AKP mente, og med slik uklarhet, er det vanskelig å, eller sagt,
umulig, å kunne få en ledende rolle. Partiet blir da et diskusjonsforum
heller enn et oppildnende organ.
>
Kommentar:
Isolert sett kan demokratisk sentralisme som prinsipp se bra ut. Men når
det kombineres med ledelsens kontroll med debatter på grunnplanet gjennom
fraksjonsforbudet, blir demokratisk sentralisme enda et verktøy for
ledelsens kontroll av grunnplanet. Ledelsen kan kontrollere at diskusjonen
innad ikke løper løpsk, og kan få gjennom sitt forslag til vedtak som da
hele organisasjonen er forpliktet til å følge. Bare en fri forutgående
diskusjon, uten trussel om eksklusjon via fraksjonsforbud, kan
rettferdiggjøre demokratisk sentralisme.
Bismo:
>Sentralismen er likevel demokratisk. Det kommer blant annet til uttrykk i
at grunnplanet velger nytt sentralstyre hvert annet år. Det kommer også til
uttrykk ved at høyere organer legger frem forslag for lavere organer, og
tar hensyn til diskusjonen her. Gjør de ikke det, blir de mest sannsynlig
ikke gjenvalgt på neste landsmøte.
Kommentar:
Mathias Bismo er neppe ukjent med rykter om at valgene av sentralstyre i
AKP ikke alltid blir fullkomment demokratisk gjennomført. Har grunnplanet
mulighet til å diskutere forskjellige kandidater, fremme forslag på nye,
agitere for dem, uten å ha trusselen fra fraksjonsforbudet hengende over
seg? Mer vil jeg ikke si om de mulighetene som grunnplanet i AKP har til å
kontrollere og kaste ledelsen i partiet.
Bismo:
>FRAKSJONSFORBUD
>La oss tenke oss et parti med 9 medlemmer (AKP har flere, men for bildets
skyld, er det greit). 3 er organisert i fraksjonen GMA og tre i
organisasjonen FR. De siste tre er fraksjonsfrie. Diskusjonen foregår innen
fraksjonene før den føres over til selve organisasjonen. Da har allerede
fraksjonene diskutert internt, mens de tre uavhengige ikke kjenner
materien. De blir da følgelig enten nødt til å etablere egen fraksjon,
eventuelt slutte seg til en av de eksisterende, eller forbli B-medlemmer.
>
Kommentar:
Tror virkelig Mathias Bismo at fraksjonsforbudet ble innført for å fremme
grunnplanets interesser? Det skulle ikke forundre meg om AKP-ledelsen har
brukt slike påskudd for å stanse debatter på grunnplanet, i så fall er det
en effektiv hersketeknikk.
Til slutt: Krigs-kommunismen ble rettferdiggjort av henvisning til en
farlig ytre fiende. På syttitallet ble sosialimperialismen og CIA brukt som
skremsler for å hemme det interne demokratiet i AKP (m-l). Jeg har ikke
fulgt så nøye med i partiets ytringer de siste åra at jeg vet hvilke ytre
farer som i dag manes fram for å rettferdigjøre krigs-kommunismens
partimodell. Det samme kan det forsåvidt være. AKP rekrutterer tradisjonelt
på læresteder der enkelte ubefestede sjeler sluker partiets demoniske
virkelighetsoppfatning rått, og partiet er så godt som fraværende på
arbeidsplasser, der folk har bedre bakkekontakt.
vennlig hilsen
Arne Eriksen
Postboks 937
9001 Tromsø
e-mail: arne@trollnet.no
tlf. +47 77687034