> Marxismen-leninismen har egentlig alltid kanskje
> først og fremst vært ment å skulle være et redskap til å forstå verden
> bedre, ikke til å legitimere politisk makt.
Eg oppfattar denne setninga som kjernen i innlegget ditt, og skrellar
bort det meste av resten.
>
> Denne erkjennelsen rammer selvfølgelig også EU-spørsmålet. EU-diskusjonen i
> Norge lir under en ideologisert marxisme-leninisme, med ferdige fasitsvar
> på hva "makta" og "kapitalen" er for noe og hvordan vi skal forholde oss
> til den, som om den moderne virkelighet var noe høyst overskuleig noe og
> man hadde full kontroll. Dette er løgn, de færreste har kontroll i Norge,
> det være seg ved de høyrere læreanstalter, det offentlige eller
> næringslivet for den saks skyld. (...)
>
> Sånn sett er jeg hverken for eller mot EU, men jeg er sterkt mot den norske
> ideologiserte EU-debatten, med sin forakt for virkeligheten og mangel på
> konkrete løsninger.
Den marxismen-leninismen som du står for, er altså ein analysereiskap og
ikkje eit maktmiddel. Kan han brukast til å forstå det norske samfunnet?
La gå med at du ikkje likar den norske EU-debatten, men kva set du i
staden? Kva er hovudtrekka med EU, sett med dine marxist-leninistiske
briller? Er "makta" og "kapitalen" noko som faktisk eksisterer, eller er
"den moderne virkelighet" så komplisert at vi ikkje kan forstå han?
Lars Staurset