Mange ulike farer, små som store, truer den rasjonelle, saklige
debatt. Trond Andresen forsøker å beskrive en slik fare ved hjelp av
sitt begrep om "såpekassekverulanten", men lykkes etter min mening
ikke særlig godt. Grunnen til at han feiler er at han selv faller for
en rekke fristelser som truer den rasjonelle debattant. Hans innlegg
blir derved et grotesk eksempel på en "performativ feilslutning", i
sin kritikk av andres debatteknikk illustrerer Andresen selv langt
større feil. De viktigste er som følger:
(1) Usaklighet; Andresens kritikk går på person, ikke sak.
Såpekassekverulanten mener iflg. Andresen å være et miskjent geni,
han er preget av sine "private nederlag og frustrasjoner" etc. Det
mest saklige punktet i Andresens karakteristikk er faktisk at
såpekassekverulanten bruker "kraftuttrykk som 'pikk'".
(2) Mistenkeliggjøring av andres motiver. Iflg.
Andresen deltar såpekassekverulanten i debatten av
egen-psyko-terapeutiske grunner, ikke fordi han f.eks. finner
debatten interessant. I den grad han overhodet er genuint interessert
i noe, så er det sin egne "oppheng". Den sosialkonstruktivistisk
informerte måten å debattere på som Andresen illustrerer her, er
etter min mening en U-TING. Skal man komme noen vei i en debatt, er
første bud å ta andres meninger "at face value", ikke via
spekulasjoner om deres skjulte motiver.
(3) Latterliggjøring av andres sosiale status. Andresen når det
debatt-etiske absolutte nullpunkt med utsagn som "Dette kan være en
person som sosialt sett er mer eller mindre utestengt, som i andre
fora og sammenhenger har problemer med å slippe til, å bli tatt
alvorlig". Jeg lar denne stå ukommentert i all sin gru.
For øvrig står Andresens innlegg til stryk på nær sagt alle
tenkelige debatt-etiske og -tekniske punkter. Han er for eksempel
gjennomgående svært upresis i sine karakteristikker. Den mest
"presise" av såpekassekverulantens epiteter, nemlig "kverulant",
gjøres til noe av en hedersbetegnelse av Andresen selv (riktig nok i
parentes bemerket). For øvrig beskrives såpekassekverulanten ved
hjelp av enten usaklige eller håpløst upresise termer.
Til min smule overraskelse ser jeg at dette skoleeksempelet på
horribel debatteknikk får sin tilslutning fra en rekke i KK-forumets
fåreflokk. Det er selvfølgelig enklere å se splintene i sine
brødres (f.eks. Lydersens & Wyllers) øyne enn bjelkene i sine egne
(f.eks. Andresens). Like fullt vil jeg oppfordre forumets deltakere om
å forsøke å se denne saken klart: vil dere virkelig snarere ha
Andresen-retorikken (eksemplifisert i nevnte innlegg) framfor
Lydersen/Wyller (som tross alt sjelden er direkte ondsinnede)?
Øyvind Giæver