Beklager en åpenbar og grov feil. Jeg burde selvfølgelig ha sjekket dette
før jeg skrev, jeg var så lettsindig å basere meg på min egen hukommelse og
avisenes skriverier. Eksemplet betyr dog ikke noe for det prinsippielle i
min argumentasjon, fotballdiskusjonen er litt på siden. Det
bemerkelsesverdige er ihvertfall at disse utenlandske trenerne aldri nevnes
med ett ord, når årsakene til en eventuell forbedring i landslagets
kvaliteter gjennom tidene drøftes. I en svensk avis jeg leste med en meget
interessant historisk gjennomgang av fotballspillets utvikling, trakk man
derimot bl.a. fram de gamle ungarske trenerne. Denne artikkelen i en
konservativ svensk avis var ærlig talt hundre ganger mer interessant enn KKs
fotballfeatureproduksjoner som knapt fungerer som tidtrøyte.
Det hypersjåvinistiske toneleiet i visse andre norske aviser rundt fotball
for tida er veldig snevert koblet til en hysterisk dyrkelse av en "genial"
trenerpersonlighet hvis suksess opplagt (men mot hans egen oppfattning)
kobles til hans egenskap som innfødt nordmann. At den norske tabloidpressa
er alene i verden om helt ukritisk, dvs. uten sammenligningsgrunnlag, å
hylle hans spesielle form for statistisk fotballteori og derav følgende
monotone "poleball", men gjør det desto mer enøyd, er et faktum. Et hederlig
unntak kom dog nylig i en krass kritikk av dette i side-3-kommentaren i
Dagbladet (slikt skulle jeg ønske å ha sett i KK). Diskusjoner av om f.eks.
Eggens eller andre treneres teorier er bedre finner man ikke. At det er
langt mer spennende å se på f.eks. Nigeria blåser sportsjournalistene i.
Bare "vi" vinner. For meg å se virker slikt fordummende, uansett om det står
i norske, tyske, danske eller et femte lands aviser. Det var mitt poeng. Men
AKP mener kanskje her noe annet?
>og mye kan virke som avarter av galskap. Men jeg kan ikke følg KVJ
>når han konkluderer med at vi "sosialister" må konsentrere oss om å
>utvikle oss sjøl i påvente av at galskapen går over. Slik jeg tolker
>ham mener han at det er helt feil å støtte (på noen måte) fx UCK
>fordi de er ifølge KVJ er fascister.
Jeg skrev ikke at de er fascister, men at denne (sprikende) "bevegelsen" i
likhet med alle de andre etnisk nasjonalistiske grupper i Jugoslavia ledes
av folk med ideologisk fascistoide trekk, som utvilsomt vil ønske politiske
grupperinger av sosialistisk observans (som f.eks. AKP) dit pepperet gror.
Disse folk er bl.a. rester av det stalinistiske byråkrati fra det tidligere
Jugoslavia, som kjemper for å etablere seg en ny maktbasis og et nytt
klasseherredømme ved hjelp av den etniske nasjonalismen som de med terror
presser på befolkningen som i høyeste grad lever i et etnisk lappeteppe. Det
etniske lappeteppet på Balkan betyr, at den borgerlige nasjonalstaten i sin
tyske, etniske variant spesielt her er en oppskrift på endeløse konklikter
og endeløst hat. At den også i mindre grad har vært og er det i Norge (eller
Tyskland) kan enhver overbevise seg om ved å studere samenes og andre
minoriteters historie i Norge. Når samiske veiskilt i Nordnorge pepres med
hagle er det et uttrykk for dette. Jeg skrev, at det rasjonelle i den
nasjonale ideen er selvstyre i et begrenset område hvor folk forstår hverandre.
Det irrasjonelle (som står sentralt i alle former for nasjonalisme) er den
falske forestillingen om å være genetisk ("blodsmessig") forskjellig fra og
bedre enn alle de andre nasjonene, det Brecht (som jo var tysker med
smertelige erfaringer) uttrykte ved å definere nasjonalismen som "hatet til
andre nasjoner". Enhver nasjon er en ideologisk konstruksjon med et formål,
som i høy grad er (og er nødt til å være) negativt definert ved
avgrensningen til "de andre". Det norske borgerskapet konstruerte og
imponerte seg selv i bondeklær som idealtypen på "nordmenn". Men ikke noe
skiller "norske" bondeklær på denne tida fra tilsvarende klær i f.eks.
Dalarna eller Helsingland i Sverige. Den "norske" folkemusikken er en
illusjon, de "norske" stilartene skiller seg ikke fra de "svenske", ski er
ikke opprinnelig norske men samiske osv. Hvorfor er ikke Jylland i Danmark
en egen nasjon? Eller hvorfor er ikke Skandinavia samlet som een nasjon?
Årsakene er historiske tilfeldigheter, bl.a. stormaktspolitikk. Det som
skiller konstruksjoner som Danmark, Norge og Sverige fra så mange andre
nasjoner, er at de er mere homogene enn f.eks. konstruksjoner som Italia
eller India, men fullstendig homogene er de langtfra, jvf. konfliktene rundt
Nordnorge, Norrlands problemer i Sverige osv. Et kuriosum: en artikkel i Den
norske turistforeningens årsskrift fra trettitallet om "raser" i Norge (!)
kom til den konklusjon at bare folk fra Toten var "raserene nordmenn", mens
f.eks. vestlendingene var heller tvilsomme (mange mørkhårete og
kortskallede). Det er folk med slike "teorier" som nå setter dagsordenen i
det tidligere Jugoslavia.
Forestillingen om overlegne nasjonale kvaliteter har gang på gang blitt
utnyttet som en illusjon som tjente klasseherredømmet og del-og-hersk (hva
krigenes historie viser, f.eks. det gamle Østerrike-Ungarns politikk på
Balkan som er opprinnelsen til mye av dagens galskap) og er det på en ny
måte i en tid, hvor IMF bestemmer politikken verden over og hvor de fleste
produkter er sammensatt av komponenter fra det meste av verden, mens folk
dyrker sine landslag og latterlige og anakronistiske vrangforestillinger om
"nasjonal egenart". En sosialistisk omveltning er i dag utenkelig hvis den
ikke er internasjonal. Allerede Marx og Engels, Bakunin, Lenin, Luxemburg
m.fl. innså dette, men AKP som bærer med seg som en uvurderlig skatt hele
arven fra Kominterns degenerasjon fra Stalintiden og fremover med nasjonale
"sosialismer" i fler og fler enkeltland som etterhvert logisk nok kom i krig
med hverandre, står selvfølgelig langt fra dette, opptatt som de er med
fortsatt å forsvare sine "kineserier" som "sosialisme". I dag har den
menneskelige bevissthet og samfunnsmessighet nådd et nivå, som gjør nye
nasjonskonstruksjoner utfra etniske kriterier mer og mer åpenlyst umulig og
barbarisk. Endeløse konflikter i land som Nigeria, Etiopia, Pakistan, India
og områder som Kaukasus m.m.fl. viser dette. Det som trengs er lokalt
selvstyrende enheter basert på ideen om utstrakt lokaldemokrati og utstrakt
lokal selvforsyning a.h.t. økologien, men IKKE på ideer om overlegne
nasjonale kvaliteter. Dette vil selvfølgelig ta meget lang tid å oppnå. EU
er en form for "europeisk nasjonsbygging" som ikke er veien til dette, fordi
det baserer seg på klasseundertrykkelse og tvang.
>Jeg tror KVJ bruker dette som en
>avledningsmanøver. For slik han argumenterer ellers i innlegget og
>også seinere er nasjonalisme "det verste han vet". Det betyr at
>undertrykte nasjoner ikke har rett til å kjempe mot undertrykkinga
>verken i Kosova, Nordirland, Baskerland, Sameland osv. --Med mindre
>de er under ledelse av en sosialistisk organisasjon etter KVJs mal.
>Og det er jo en mal med strenge kriterier! Vi som er AKPere o.l.
>havner i alle fall langt utafor rammene. KVJ likte vel heller ikke
>at Norge reiv seg laus fra Danmark...
Nei, jeg "manøvrerer" selvsagt som "femtekolonne" i Norge for å
gjennomtvinge en gjenopprettelse av Knut den Mektiges rike, det fremgår vel
klart av min oppfatning av nasjonalismen og min språkføring. Spøk til side:
Jeg kan avsløre at jeg ikke ble sett på med blidere øyne av hverken ml'ere i
Danmark eller nasjonalsjåvinistiske tosker. Mens jeg bodde i Grønland så
mange av danskene der på meg som en slags "landsforræder", fordi jeg bl.a.
brukte norsk stoff flittig i min (geografi-/historie-) undervisning og
deltok (med elever) i den første stedlige feiringen av 17.mai. Som sosialist
og internasjonalist vil man ofte bli oppfattet som landsforræder uansett
hvor man befinner seg, selv i "sosialismens fedreland" dengang det begav seg.
Undertrykte mennesker gjør selvsagt rett i å kjempe mot undertrykkelse. De
albansk-talende gruppene i Rest-Jugoslavia er i sin soleklare rett til å
slåss mot etnisk undertrykkelse og rensing fra serbernes side. Men det er en
fatal feil (omenn forståelig), når grupper innenfor UCK besvarer dette med
etnisk rensing rettet mot serbere og ideer om "Stor-Albania", hvis eneste
sikre resultat vil være en ny og altødeleggende Balkankrig mellom de som
ønsker dette og de, som ønsker "det opprinnelige Makedonia", "Stor-Serbia",
"Stor-Bulgaria", Italias, Tyrkias og Hellas', Tysklands interessenter osv. Å
ta parti i en slik konflikt mellom mer eller mindre etnisk rensende og
hemningsløst nasjonal-fanatiske grupper er perspektivløst for sosialister.
Sosialister må gå inn for initiativer som styrker lønnsarbeidersolidaritet,
tilhengere av tverr-etnisk samarbeid og selvstyre for alle
nasjonale/regionale minoriteter og begrunne hvorfor det for å fungere krever
at folk som Milosevitj osv. styrtes, og at IMF-politikken avvises og
erstattes med reell demokratisk sosialisme. Alt annet er opportunisme som
bare viderefører de stalinistiske illusjonene til de gamle byråkratiene i ny
forkledninger og/eller blir støtte til mer eller mindre mafiøse regimer.
>UCK er uten tvil ikke en "organisasjon" med et helhetlig politisk
>grunnlag som vi kunne ønske oss. Men likevel det er mye mye riktigere
>å følge opp vår stolte anti-imperialistiske tradisjon
Det er vel ikke den "stolte tradisjon" fra støtten til invasjonen i Ungarn,
til CIA-støttede grupper i Angola, til Kinas angrep på Vietnam, til Pol Pot,
til muslimske fanatikere som nå herjer i Afghanistan osv? Hvem vil midt i en
ny Balkankrig takke AKP for støtten til grupper som går inn for
"Stor-Albania"? Kanskje de uhelbredelige av partiets gamle "albanere" som
ikke nøyer seg med norsk kraftsosialisme og elektrisitetsforsyning, men ennå
drømmer seg bort til suset i "Historiens Kraftlinjer"? Jeg tror de fleste
vil foretrekke sosialister som holder seg til å rydde opp i egen fortid med
tanke på å slåss for ting som faktisk fremmer demokrati og sosialisme _i
hele området_. Hva med en kampagne for at Norge og EU åpner grensene for
serbiske og andre desertører fra de krigende hærene med tanke på at disse
senere kan vende tilbake med utdanning i historie/kildekritikk,
konfliktløsning, teknikk mm., noe som disse områdene virkelig trenger
(systematisk historieforfalskning er ett av de større problemene i området)?
Hvor står AKP i forhold til den sosialistiske debatten i Italia og Hellas
og/eller vurderingen av fallittene til de titoistiske, rumenske, bulgarske
og albanske stalinismevariantene og deres dype ansvar for den nåværende
katastrofale utviklingen? Helgheim ønsket jo en debatt om Djilas i KK, men
jeg kan ikke huske å ha sett AKP ytre seg her.
Vh. Karsten Johansen