re: re: nasjonalisme
Bror Tom Kjetil Wyller (b.t.k.wyller@hfstud.uio.no)
Tue, 14 Jul 1998 16:43:54 +0200
Det er klart at noe nasjonalisme er berettiget, forsvar mot å bli invadert
av andre, slik som nei til EU var, og irsk, baskisk, samisk nasjonalsme,
palestinsk, for ingen vil bli fordrevet fra sitt bosted, sitt land, sin
seng, sin hybel.
Karsten Vedel Johansen tok opp noen spennende temaer i sitt svar til meg
nå, som tillater meg å forsøke å gå dypere inn på problemet. Baskisk
nasjonalisme interesserer meg, jeg kan ikke språket, jeg kjenner
tilsynelatende til kulturen, ut fra folk jeg kjenner som har vært der,
studert der, Bilbao, San Sebastian, man hva er dette, "bacalao", er det et
portugisisk ord, hvor fins det i media tydeliggjøring av baskisk språk,
baskerlue, det samme som alpelue, kunstnerlue i Paris, før, er noe greier,
dette ligger sør for Biscaya-bukta, nord for denne bukta ligger Normandie,
som er befolket mye fra Norge, har vi lest om, normannerne som så erobret
England, ved Wilhelm Erobreren i 1066. Mediasnakk dette, hva som egentlig
skjedde er mer spennende, overleveringer mellom folk, fortellinger,
Navarra, grenseområde mellom Franrkike og Spania, keltisk kultur er
grenseområde mellom skandinavisk og romersk, kelterne var vel stort sett
ikke erobret av romerne, men dette vil jeg studere nærmere. Baskerne.
Mitt problem i forhold til disse menneskene er først og fremst sikkert at
jeg ikke har vært der. Men jeg kjenner en fyr derfra, spanjol, som snakker
norsk, bodd i Norge i mange år, omtrent ti, eller mer. Grei fyr.
Men Norge burde kunne forstå dette området, på nordkysten av Spania, det
var grenseområde mellom muslimsk og kristen kultur, som hele Spania er det,
spesielt i sør, Spania er overgangssone mellom disse to kulturene, maurerne
preget sterkt dette landet, muslimene ble slått i et viktig slag langt inni
Frankrike i år 732, slaget ved Poitiers, dette slaget styrte Karl Martell,
kongens hushovmester, som så ble konge, "major domus", kongens
hushovmester, partisekretær, som Stalin, som tok makta, samlet kontaktene
på sine hender, har jeg tenkt, den som hadde menneskene, edderkoppen, som
fikk den store makt, den absolutte makt, på en måte, kunne likvidere
omtrent hvem som helst, får man inntrykk av. Stalins forgjenger var Pepin
den lille, sønn av Karl Martell, som ble konge også i navnet, Karl Martell
var det vel bare i gavnet. Sønnen til Pepin den lille var så Karl den
store, Charlemagne, muslimene ble så stående noe i Spania, så baskerne er
på denne måten siste utpost med muslimsk kultur på denne siden av Europa,
Bosnia er det på den andre siden, så en sammenliknende studie av Bosnia og
Baskerland kunne kanskje være på sin plass. Men nå må jeg dra videre til
kysten av Norge, som har sørsamer, kystsamer, kvener, så må jeg på denne
travesti fra meg selv skrevet nesten ubevisst dra innom et hotell i
Lofoten, for å spise fisk, og tenke på Norge som ikke så dumt som folk
tror, for nordmenn er et av de mest bereiste folkeferd i verden, Karsten
Vedel Johansen, du er dansk av opprinnelse såvidt jeg kan forstå.
Norge betyr "nord-veien", nor-wegr, på gammelnorsk, det dreier seg om at
Norge er kyst, det eurasiatiske kontinents mest nordvestlige utpost, mot
storhavet, derav alle fjordene, som er preget av alle bølgene fra vest, fra
det ukjente kontinent Amerika.
Japan er det tilsvarende land på den andre siden, et land som også har
tviholdt på sin selvstendighet, aldri blitt invadert av kristne misjonærer,
for eksempel, som Jens Bjørneboe skrev, de kasta dem bare på sjøen, de gadd
ikke ha inn noen læremestre, de var sterke og stolte, sto mot vinden, fra
Poseidon, turte å fiske, i allslags vær, så nordmenn og japanere er
hardbarka karer, best i skihopp, for eksempel.
Det er ikke lett å forstå en nasjon, enn si forstå sin egen nasjon, for det
har vært utviklet en enorm mengde snakkemåter oppgjennom tidene,
kommunikasjonsmåter, jeg selv har for eksempel skrevet to romaner om Norge,
ikke utgitt, som dreier seg om en reise rundt hele Norge, første gang
foretatt av en nordmann, andre gangen av en bosner, som kalte seg Martin
Dilemma, skrevet til romankonkurranse fra Stenersen forlag hvor vi ble bedt
om å tematisere Norge, Halfdan Freihow, god mann, på sitt vis, men jeg vant
ikke, men 91 leverte inn bidrag.
Visning på leilighet, i Gamlebyen, Schweigaardsgate 87, regner jeg med, jeg
gikk nesten bare inn for å kikke, for jeg var på Gamlebyen teater som
venner av meg driver, Schweigaardsgate 89, der bor flere jeg kjenner rundt
der, både her og der, en stor gruppering, faktisk, av en eller annen grunn,
nesten som en nasjon, av kjentfolk, kan man si, men jeg bor der ikke, så
jeg kan ikke skikkelig språket deres, i øvre del av Schweigaardsgate. Så
jeg har tildels følt meg som innvandrer når jeg har vært der, med urene
motiver, for de tror nesten ikke på meg når jeg snakker med dem, de mener
visst at jeg skal invadere deres gode og hyggelige miljø, jeg opplever
dette som ren nasjonalisme, jeg skal invadere og ødelegge deres hygge. Jeg
kaller det "hygge". Jeg er Gregers Werle, slangen i paradiset, noe jeg
nesten liker å være, erte folk for deres interne språk, for alle
nasjonalisme er jo i bunn og grunn løgn, livsløgn, bedrag, ondskap, i en
verden som sulter, det gir falsk trygghet å bygge grenser rundt sin kultur,
som Norge gjør, med innvandringsstopp og greier og greier, så på dette
punktet kan jeg definere meg selv som IS-er og trotskist, men Jon Michelet
satte også saken på spissen for noen år siden da han ønsket seg 1 million
innvandrere til Norge. Godt sagt, Jon.
Men når det er sagt, fikk jeg mye juling da jeg var liten der vi flytta til
også, på Ljan, ved Oslo, som kunne være opphavet til Aksel Sandemoses navn
"Jante", folk har hvertfall sagt dette, for Sandemose bodde litt på Ljan,
men hvorom allting her, dette norske uttrykket "du skakke komme her og
komme her", er Øystein Sundes versjon av janteloven, så da kan jeg si til
folk at jeg neppe kan forsvare dette noen steder, så folk har ikke rett til
å forsvare sin kultur uten videre, når den er reaksjonær.
Bror Wyller