Men hva med Norge. Jeg har stadig etterlyst en debatt om Norge, i. e. nå
skuddet på Snorre-kompagniet, hva er det som skjer.
Men uansett, temaet er viktig teoretisk også, og i forhold til andre land
som vi ligger fjernt fra.
"Nasjon". Selvfølgelig en absurd størrelse. Jeg føler meg i slekt med
hvem som helst i verden, bare de er interessert i å snakke med meg.
Nordmenn har selvfølgelig ikke noen som helst forrang.
Hitler prøvde å skape seg en tysk slekt, han selv var født på grensen
mellom Tyskland og Østerrike, tyskspråklig område, det germanske var det
som lå ham nærmest, og så så han vel på tyskeres store framskritt og
bejubling i slikt som musikk og filosofi. Selv var han maler.
Det er klart man trenger venner, når man ikke blir anerkjent, når man
ikke får innpass, som mange her på KK-forum, som kan oppfattes som en
mafia hvor bare de som snakker det rette språket blir debattert med.
Greit nok, i og for seg, som nykommer må man være ydmyk.
Som man må være i enhver ny sammenheng man kommer i. Brautende mennesker
blir fort til intet, opp som en løve, ned som en skinnfell.
Så får man allverdens rasisme mot seg, slik at "du måkke komme her og
komme her", og så videre.
Men temaet, "nasjonalisme".
Karsten Vedel Johansen synes å mene at folk stort sett er dumme, at de i
Nord-Irland svært mye er opphengt i 30-årskrigen, krigen mellom
protestanter og katolikker, som det sies den var.
Det er mulig dette gir stoff til retorikken, men folk er bedre enn
dette.
Ser man på ETA, IRA, samer, og så videre, minoriteter, i det nye Europa,
ser man at de ikke har det lett.
urkrefter som kommer fra urbefolkninger, en spesiell språkgruppe som
baskerne, og det keltiske, har dårlige kår i Vest-Europa, rett og slett,
hvor man skal snakke engelsk, eller de sentraleuropeiske språkene fransk,
tysk, italiensk, og spansk, kan man si. Portugisisk.
Kirgisisk, et språk jeg ikke kjenner til, sammen med armensk, georgisk,
arabisk, tyrkisk, iransk (persisk, farsi), hindi, hører til den
indoeuropeiske språkgruppe, det gjør ikke baskisk. Det setter dette litt
i perspektiv.
Når vi ser på Kosovo, med albansk, mot den serbiske dominerende
språkgruppe, slår det en først og fremst at dette er en meget unødvendig
konflikt, hva har man mot albanere, dette er selvfølgelig helt absurd.
Men det er ikke sånn det er, dette er mediasnakk, snakk om en konflikt
for å gjøre avisa salgbar, som det så fint heter, går man nærmere inn på
dette er det sannsynligvis mye dypere og grovere og eldre konflikter
rundt dette enn de rent nasjonale og språklige, det er mulig å gå ett
hakk ned, til <underline>klaner</underline>.
Familier, som står sammen, som de gjør i Norge, tar man familien til
Karsten Vedel Johansen og Mathias Bismo og Arne Eriksen som oppgave til
historie hovedfag, slår det en sikkert at de ikke er helt ubundet av sin
familie og sin slekt, noe som ingen er.
Og så framstår de på KK-forum som "frie debattanter", som til nå ikke har
lokket noen som helst kvinner med i debatten, for faen, er ikke det et
dårlig tegn. Gutter?
Men min erfaring er at slike debatter om hvem som var bra av Stalin eller
Trotskij eller Rune Gerhardsen eller fanden og hans oldemor liker ikke
kvinner, det der er guttesnakk, nerdsnakk, som ikke fører videre, det er
slåsskamp, av typen "faren min er sterkere enn faren din."
Så bli voksne, folkens.
Bror Wyller