Jeg snakker til <underline>deg</underline>. Konkret, for eksempel her på
Klassekampen-forum. Du må kunne språket, norsk, evt. engelsk,
selvfølgelig, du må kunne sende innlegget ditt til debattsida her,
"klassekampen-forum@aksess.no", du må kunne betjene en datamaskin, det er
kommunikasjonsvilkårene, med språk, som barn er ens kropp et virkemiddel,
man kan ikke skrive, man kan snakke først. Munnen er viktig, tungen,
tennene, og så videre, og så er det studert hvordan hjernen påvirker
snakkemåten og språket, med gestikuleringer og slikt. Kroppsspråk.
Vitenskapsfolk har studert dette lenge. Jean Piaget studerte først og
fremst sine egne barn, barnepsykologer sine pasienter. Melanie Klein, for
eksempel.
Banebrytende teorier har kommet om barndommen, for her er masse fine
kilder å øse av. Rudolf Steiner mente at årene 0-3 år var en hellig tid,
de tre årene vi normalt ikke husker noe fra, det er et poeng å gjøre
disse tre årene bevisst. Og i Steiner-skolen forsøker man å ta vare på
barnetida, forsøker å se på det som en ressurs, og ikke et problem som må
kultiveres, gjøres dannede mennesker av, leken, lekelysten,
kreativiteten, blir lett borte hos dannede mennesker, jfr. debatten her
på KK-forum om dannelse, det lekne blir ofte misforstått som useriøsitet
hos "dannede" mennesker, de har liksom ikke tid til slikt, til nød
marginalisert til "fritida", på fylla og slikt, da kan slike "dannede
personer" gjerne ta totalt av, helt uten hemninger, og så får de blackout
og fortsetter det dannede livet etterpå som før. Barna lærer oss mye. Av
barn og fulle folk..... . Kulturen bør virkelig her se barnets store
verdi, en kilde man alltid kan øse av.
Hva er sant. Det dannede menneske er gjerne pedagog, skal sosialisere
flere inn i det siviliserte samfunn, fullt forståelig geskjeft, men
glemmer lett det lekne, det kreative, jeg påstår fortsatt at det er
viktig å la barn få være i fred, ta det på alvor, respektere dets rett
til å være alene, sove for seg selv, for eksempel, det er klart at alene
er man sterkest. Som Ibsen sa.
Nå har altså Norge som sikkert de fleste vestlige land og mange andre
land en større og større prosent av aleneboere, voksne, som velger det
selv, som vil være alene, ikke være gift og slikt, ikke bo i kollektiv,
nei, man vil frigjøre seg fra familien.
Dette er en positiv utvikling, familien binder, den hindrer frihet.
Foreldre er stort sett hemmende for ens utvikling, for de mener noe om
deg, er ikke frie selv, og skal forsøke å få deg inn i sitt spor, fordi
de ikke kan stå alene. Stort sett er all omsorg klam omsorg, nei, slutt
med det tullet å skulle lære folk noe som helst, læring kan bare foregå i
frihet, av folk som er levende interessert.
<center>*
</center> Det demoniske. Jeg har tidligere her tatt opp forholdet mellom
Dr. Jekyll og Mr. Hyde, mellom det apollinske og det dionysiske, det er
forferdelig hvor fæle dannede mennesker kan være, som lever etter en
eller annen teori, er beleste og lærde på dette, aldri kan settes fast i
en diskusjon, for de har en deduktivt vanntett filosofi, som ikke kan
motsis. Det gjelder Pål Steigan og hvem som helst, kommunister, kristne,
muslimer, for eksempel, de fleste, de er ikke åpen for diskusjon, for
deres fedre har ikke sagt noe om det som diskuteres, de kan ikke innta
noe selvstendig standpunkt. Men hvem kan det.
Det demoniske kommer fram hos folk som tror på noe annet enn seg selv.
De tror for eksempel på en tekst, en autoritativ tekst, av Karl Marx
eller Lenin eller Jesus eller Muhammed, for eksempel, det viser det som
gjennom tidene er gjort i kristendommens islams og kommunismens navn, for
å skape gagns menneske, på nynorsk, man skal prege andre mennesker, gjøre
dem gode, ved pedagogiske tiltak og slikt. Det er fundamentalismen.
Alternativet er å tro på seg selv, barnet i seg, poenget er å se at dine
drømmer gir deg svaret på dine fleste spørsmål, vær deg selv.
Ikke <underline>kjenn</underline> deg selv, som Sokrates visstnok sa,
som sto over porten til Delfi, over en annen kjent port sto det ikke
mindre kjente "arbeit macht frei". I Sovjet ble "arbeideren" dyrket,
selvfølgelig en feilslutning, det er klart at arbeiderne i industrien var
og er undertrykt, men man må ikke dermed dyrke denne "arbeideren", og
kalle kommunistiske partier for "arbeiderpartier", salig Karl Marx
snakket jo i stedet om arbeidets "fremmedgjøring", at man ikke fikk brukt
sine kreative evner, man kunne godt bare strøket dette med
"arbeider"-parti, man kunne snakket om frihetens parti, for det er jo det
vi vil, forsøke å skape det frie menneske. Men da må vi først være frie
selv.
Det er vår lengsel, oppdage barnet i oss selv, kreativiteten i oss selv.
Man strever med dette hele tiden, frigjøre seg, det er skapt begreper som
"frigjørende pedagogikk", man søker frihet, ønsker frihet, man sier at
din tanke er fri, og så videre, frigjøring fra undertrykkelse er
kommunisters greie, så har man skapt prekenliknende tekster som det
kommunistiske manifest, at proletariatets diktatur må forutgå friheten,
for kapitalistene vil ikke gi fra seg makta frivillig. Klart det er noe i
det. Men man må bare være tålmodig. Tenke, snakke, skape en bevegelse,
for frihet, for seg selv og andre. Verden.
Bror Wyller