Når det gjelder Trotskis enkeltstandpunkter, så viser jeg for eksempel
til hans likvidatorisme 1908-1912 og til hans motvilje met
Brest-Litovsk freden i 1918. På andre synspunkter, for eksempel i
forhold til nasjonenes selvbestemmelsesrett (ihvertfall etter ca 1924)
hadde han mtye fornuftig å fare med, og for eksempel en helt riktig
kritikk av Sovjetmaktens ingripen i Ukraina i 1934(?). Imidlertid,
dette er bare ting jeg har hørt, og ikke sett skriftlig, så mente
visstnok Trotski at den norske arbeiderklassen i 1940 ikke skulle
alliere seg med borgerskapet og monarkistene mot nazismen. Dersom det
stemmer, er det nok et eksempel på feilslått politikk. Det er ikke
uten grunn at flere av de ledende trotskistene etter krigen ble dømt
for landssvik.
>
>Vi som er trotskister er ikke ukritiske til Trotskij, Trotskij krevde/krever
>ingen betingelsesløs tilslutning slik Mao, Stalin, Bresjnev, Hoxha .....
>
Jeg skal ikke dømme Ekeland, men slik jeg har opplevd for eksempel
Socialist League-tendensen (Pathfinder og The Militant) og
IS-tendensen, er det veldig vanskelig å finne kritikk av Trotski sine
teorier, tilsvarende den kritikken AKP faktisk har av såvel Stalin som
Mao.
>
>Men du må snart ta stilling til hovedlinjene, til forskjellen mellom å
>iscenesette Moskvaprosesser og det å avsløre dem. AKP har ikke tatt noe
>oppgjør med Stalin. Partiet er ute av stand til å stille de vanskelige
>spørsmålene. Alle som gjør det forlater partiet - før eller siden. Det
>gjelder ikke bare AKP, men alle partier innenfor den stalinistiske
>tradisjonen. Det er en samfunnsmessig/intellektuell lovmessighet. Den som
>står fast på marxismens humanistiske og kritiske grunn, vil i det lange løp
>se det som uforenlig med å være en del av den stalinistiske tradisjonen.
>Enten blir man eksludert, eller man melder seg ut. Ild og vann lar seg ikke
>forene.
>
Det er nettopp den uforsonlige "enheten" hos Stalin som er den
sterkeste kritikken mot ham som person og politiker. Det var ikke uten
grunn at Lenin anbefalte ham å tre av som generalsekretær, uten av den
grunn å foreslå at han ikke var med i styret. Persolig har jeg ikke
funnet at AKP har problemer med å gjennomgå Stalin kritisk, uten
dermed å ta avstand fra alt Stalin sto for. Det er noe av dette som
gjenspeilses i Maos 70/30-tese. Du trenger ikke ta med hele sulamitten
når du skal videreutvikle historiske erfaringer.
Til slutt; jeg vil (igjen) takke Anders Ekeland for faktisk å velge å
føre diskusjonen på et saklig grunnlag. Vi trenger ikke flere paroler
og flere "Jeg håper ingen flere unge er dumme nok til å bli med i
AKP"-utsagn. Dersom noen vil kritisere AKP, bør man gå på innholdet,
og ikke personlige eller fortalte/innbilte negative erfaringer (og
bare til opplysning, dette går begge veier).
--- Mathias