Medievold

Karsten Vedel Johansen (kvjohans@online.no)
Mon, 6 Apr 1998 17:24:05 +0200 (MET DST)

Det av Trond Andresen siterte innlegget fra KK skrevet av Kulås, er
karakteristisk for en viss form for "forskersynsing", eks. ved formuleringer
som:

>vald. Ifølge studia til Bjørnebekk
>og dei andre forskarane
>ved Politihøgskulen, så fungerar
>medievalden til å stadfesta
>og legitimera ei utviklking
>blant dei unge som er i risikogruppa
>for valdsbruk. Haldningane
>i filmane stadfester
>og legitimerer ei alternativ sosialisering
>og ein identifikasjon
>utanfor vanlege samfunnsnormer.

Javel. "Alternativ sosialisering". "Identifikasjon utenfor vanlige
samfunsnormer". "Legitimerer". Osv. Nok et eks. på, at det å bli forsker i
Gnore ofte består i å få sitt språk ødelagt. Kulås hevder, at "ingen seriøse
forskere mener det er en direkte sammenheng mellom medievold og
voldsutøvelse". Selv husker jeg på stående fot å ha lest flere som hevder
akkurat det. Akkurat som mange hevder at reklame faktisk påvirker. Men
spiller det noen rolle for holdningen til disse filmene, om sammenhengen er
direkte eller indirekte, hvis de "stadfester og legitimerer en alternativ
sosialisering" som betyr at lærere og skolekammerater blir skutt i filler?
Hjelper det foreldrene til de pågjeldende barna?

Forskning vil sikkert heller ikke kunne vise at det er noen direkte
sammenheng mellom voldsutøvelsen og alkohol eller voldsutøvelsen og
våpenbesittelse, den vil langt snarere bli beskrevet som indirekte. Har det
noe med samfunnsinteresser å gjøre? Gjennomsnittssamfunnsforskeren i Gnore
liker sjelden å uttale seg klart om noe. Har det noe med bevillinger å gjøre?

Men spiller det noen rolle for vår holdning til våpen og alkohol? Det er
karakteristisk for det som i Tyskland er blitt kalt "den hjelpesløse
antifascisme" at den forholder seg som figuren Biedermann i det berømte
teaterstykket av Max Frisch: "Biedermann og brannstifterne". Når de to
brannstiftere dukker opp og ber om å få overnatte i taketasjen, er
Biedermann imøtekommenheten selv. Når de bærer opp svære lass med høy,
hjelper han med å bære. Når de kommer med bensinkanner, hjelper han med dem.
Han lurer litt på hvorfor, men slår det hen. Da de ber ham om en fyrstikk,
blir han litt forbauset, men sier så ja. Først da huset hans står i lys lue,
går det opp for Biedermann, hva som er foregått.

For folk som står opp i de virkelige problemene til daglig, spiller
forskning som ovenstående en høyst tvetydig rolle. Hvorfor flommer pengene
til voldsforherligende film i striere og striere strømmer? Hvorfor lar
politiet Johnny Olsen løpe fritt omkring, så selv Høyres leder blir
forbauset? Hvorfor fremmer Politiskolen vassen voldsforskning, mens politiet
ikke kan oppklare sin egen voldsutøvelse i Bergen? Hvorfor fikk
"Baseballigaen" holde på i Stockholmspolitiet opp til mordet på Palme?
Hvorfor vil politiet bare flytte Hells Angels "ut på landet" for så å vepne
seg til tennene der, mens en sølle asylsøker fotfølges av svære styrker?
Kort sagt: hvilken holdning inntar staten til vold i samfunnet? Har ingen
interesse i at befolkningen vennes til vold? I at "blind" vold sprer seg og
forherliges? Hvorfor er f.eks. 40 prosent av politiet i den tyske delstaten
Hessen tilhengere av høyreekstreme grupper? Det er sikkert ikke enkle svar.
Men bør ikke KK i det minste *stille* slike spørsmål?

Vh. Karsten Johansen