Re: La oss fordøye Stalin.Mime-Version: 1.0

Karsten Vedel Johansen (kvjohans@online.no)
Tue, 31 Mar 1998 20:58:55 +0200 (MET DST)

At 19:35 31.03.98 +0200, Lydersen wrote:
>Stalin er en blemme, jeg er enig idet, Vedel Johansen og alle dere andre.

Millioner av døde. Sosialismen umuliggjort kanskje for alltid. En "blemme"??!?

> Men i utg.pkt. stopper alle analyser av Sovjetunionen ved Stalin,
>det hadde noe ved seg før Stalin, men så kom Stalin og da ble alt ødelagt.
>Saken er at Stalin døde i 1954, det kom til et forsøksvis, forsiktig
>oppgjør med Stalin i Sovjetunionen under Kruscev og Sovjetsamfunnet våknet
>sakte, men sikkert til liv igjen

Når skjedde invasjonen i Ungarn? Under Kruschev, i 1956. Han avslørte deler
av Stalintidens forbrytelser på den 20. partikongressen i sin hemmelige
tale, men det statskapitalistiske systemet, partidiktaturet og byråkratiet
var uforandret i sin kjerne.

> og det filosofiske klimaet var et ganske
>annet der borte på 60,-70 tallet enn under de verste periodene under
>Stalin. Men da var den kalde krigen i full gang, og all informasjon over
>jernteppet ble kontrollert på begge sider, jeg er faktisk tilbøyelig til å
>hevde at den ble mest kontrollert på vestlig side, hvor en ensidig
>antissovjetisk holdning ble fremelsket med utg. pkt. i nettopp Stalin. På
>denne måten ble den vestlige befolkningen under den kalde krigen snytt for
>en viktig del av den moderne virkeligheten, nemlig at det foregikk også
>interessante, søkende ting på andre siden av jernteppet, relativt fritt fra
>Stalin.

Hva med uavhengige filosofer som Karel Kosik i Tsjekkoslovakia 1966? Han ble
tolerert til invasjonen i 68. Historikere som Medvedev? Bahro? Undertrykt.
Arbeiderklassens opprør i Polen 1970? Stalintidens terror og prosesser ble
det etterhvert slutt på, men systemet var likefullt langt mindre fritt enn
vestlig kapitalisme. Tenk på STASI i DDR eller Romania under Ceaucescu, hvor
man hadde registre over alle skrivemaskiner for å forhindre
Samisdat-litteratur. Eller kulturrevolusjonens terror i Kina.

>Ditt forhold til Sovjetunionen preges av nettopp dette kald-krigs traumaet
>rundt Stalin, og dette traumaet deler du som nevnt med den øvrige vestlige
>vesnstreside, inklusive tidligere Sovjettro parti som NKP.

Dette blir for dumt. Hadde Troskij et "kald-krigs-traume" i 1928? Victor
Serge i 1927?
Arthur Rosenberg (riksdagsmedlem for KPD) i 1925? Paul Levi i 1923? Gramsci
og Rosa Luxemburg i 1918-1919? POUM, anarkistene og George Orwell i
Barcelona 1936? Var opprøret i 1968, streikekomiteen i Kiruna 1969-70,
fabrikksrådsbevegelsen i Ungarn 1956, Italia fra 1969 osv. et uttrykk for et
"kald-krigs-traume"? Reformbevegelsen i Tsjekkoslovakia? Gjenoppdagelsen av
Marx? Kritikken av senkapitalismen hos Ernest Mandel? Økologibevegelsen?
Rudolf Bahro? Osv.

Bevare meg vel.

Karsten Johansen