En slik stor linje er norsk/vestlig venstreside sitt forhold til Stalin.
Jeg jobber som kjent til daglig med denne problematikken, jeg fikk etter
mang en opphetet diskusjon endelig en viss aksept i universitetssystemet
for at det fantes ting i Sovjetunionen som var verdt å studere, tross
Stalin. Men i utg.pkt. stopper alle analyser av Sovjetunionen ved Stalin,
det hadde noe ved seg før Stalin, men så kom Stalin og da ble alt ødelagt.
Saken er at Stalin døde i 1954, det kom til et forsøksvis, forsiktig
oppgjør med Stalin i Sovjetunionen under Kruscev og Sovjetsamfunnet våknet
sakte, men sikkert til liv igjen, og det filosofiske klimaet var et ganske
annet der borte på 60,-70 tallet enn under de verste periodene under
Stalin. Men da var den kalde krigen i full gang, og all informasjon over
jernteppet ble kontrollert på begge sider, jeg er faktisk tilbøyelig til å
hevde at den ble mest kontrollert på vestlig side, hvor en ensidig
antissovjetisk holdning ble fremelsket med utg. pkt. i nettopp Stalin. På
denne måten ble den vestlige befolkningen under den kalde krigen snytt for
en viktig del av den moderne virkeligheten, nemlig at det foregikk også
interessante, søkende ting på andre siden av jernteppet, relativt fritt fra
Stalin.
Ditt forhold til Sovjetunionen preges av nettopp dette kald-krigs traumaet
rundt Stalin, og dette traumaet deler du som nevnt med den øvrige vestlige
vesnstreside, inklusive tidligere Sovjettro parti som NKP. NKP`ere blir på
sin side så uvettes agressive når de føler seg forpliktet til å forsvare
Stalin, ett godt eksempel på dette er K.R. Schreiner som riktignok ikke er
medlem, men hyppig skribent i Friheten, for liksom å understreke sin
anstrengte støtte til Stalin må han komme med utfall som "død over
demokratiet", "Lydersen spreller i amerikanernes garn som er så tynnmasket
at det er tvilsomt om han kommer seg løs derfra" og andre sprøe ting, som
egentlig ikke har det minste med den gamle "gode" Stalin å gjøre. På denne
måten utgjør Stalin en slags forstoppelse i den vestlige venstresidens
organisme, Stalin lar seg ikke fordøye, han blir spydd opp igjen og opp
igjen slik at vi heller ikke klarer å fordøye annen næring og blir tynnere
og tynnere; venstresidas bulimi/anorexia, spør du meg.
Jeg vil derfor gjøre det til en prioritert oppgave å hjelpe meg selv og
andre progressivt innstilte mennesker å få fordøyet denne Stalin, for ned
må han, skal venstresiden komme seg videre og ta over verden for fullt i
det 21. århundret.
Første bidrag i denne prosessen kommer forhåpentligvis i først nummer av
Friheten, under den megetsigende og provoserende tittelen "Full støtte til
Sovjetunionen." Les den, bli argende forbannet og svar meg gjerne på
KK-forum. Fritt etter Hegel; "For å bli fri fra nødvendigheten, må man
kjenne til nødvendigheten". Rett meg den som kan.
Fatt mot, KVJ, du oppvakte fyr, men spar deg alle skjellsord og
surmagethet, dere andre også, de hører ingensteds hjemme.
vennlig hilsen Sigurd Lydersen