KJ: Det du skriver har intet å gjøre med det jeg skrev. Jeg skrev
opprinnelig et innlegg om oljepolitikken, de tre fremskrittspartienes
undergraving av soleklare norske interesser til gavn kun for USAs
himmelstrebende bensinforbruk. På dette innholdet har selvfølgelig ingen
reagert, men jeg har fått de vanlige klakkørautomatsvarene fra de mest
stivstikkende av AKPerne, som jo bare makter å forholde seg til seg selv som
verdens navle. Jeg betrakter AKP som et biprodukt av den pietitiske og
indremisjonske tradisjon i utkantene av det gnoreske demokraturet tilsatt
russerskrekk osv. og nevnte i en bisetning i et langt innlegg AKPs og NKPs
pantsetting av hjernene sine i hhv. Peking og Moskva. Men innlegget hadde
som hovedpoeng, at Norge reelt er en ettpartistat styrt av et trehodet troll
som vi kan kalle FrpApH i det som Kjartan Fløgstad kaller Gronatta. Men
innlegg som dette eller Fløgstads (langt mere interessante) i Aftenposten i
går, dvs. enhver rest eller videreføring av det egentlige venstreopprøret
som finnes, interesserer pr. definisjon ikke partisoldatene, og de benytter
enhver anledning til å forhindre de minste tilløp til egentlig politisk
debatt på dette forum. Her skal bare være triste amatørreklamekampagner for
AKP og annen ml-nostalgisk misjonsvirksomhet inklusive en "debatt" mellom
AKP og NKPs mest fantasiløse tossehoder uten minste politiske betydning.
>Albania og Kina som udiskuterbare sannheter (det AKP soim mange av
>dagens "stalinisme-kritikere) nettopp var med til å gjøre til det det
>ble)
KJ:
Dette er loddrett og frekk løgn. På hvilken måte f.eks. jeg, som medlem av
ledelsen i et soleklart antistalinistisk parti som dansk VS fra 1973 (medlem
i dansk SF 1971-73) til 1980, skulle ha "vært med til å gjøre AKP til det
det ble" er det bare dogmatiske mytomaner som kan fabulere om. Hvem det
ellers siktes til her kan vi gisne om, og de rette AKPerne gjetter sikkert
riktig, som de har lært på partikursene. At det er netopp kritikerne og de
frafaldne har skylda for alt som gikk og måtte gå galt til enhver tid er et
mønster som vi kjenner fra Moskva 1936, og det er et sine qua non i enhver
sektbevegelses grunnleggende manipulasjonskursus helt fra tida før Ignatius
Loyola grunnla jesuitterordenen.
Karsten Johansen