Når idealistene fjerner den ytre virkelighetens objektive eksistens,
skriver Plekhanov, så forsvinner ikke bare tingene; bord stoler, fjell og
skau, men også menneskene av kjøtt og blod. Slik blir idealisten
solipsistisk og kan til syvende og sist bare stole på sin egen eksistens;
jeg tenker, ergo er jeg.
Krisen som rir den vestlige verden generelt og USA spesielt er kanskje
først og fremst av erkjennelsesteoretisk art. Til forskjell fra de land som
tok den marxist-leninistiske utfordringen på alvor, så står den
subjektivt-idealistiske verdensanskuelsen farlig sterkt i Vesten. Ett godt
eksempel på dette var den religiøse sekten som begikk kollektivt selvmord
fordi de trodde de da ville bli overført til ett romskip inne i halen av
Hale Bopp-kometen. I et intervju med ga en av sektmedlemmene uttrykk for at
kroppen hans bare var ett hylster liksom karosseriet på en bil og at det
skulle bli deilig å bli kvitt det. Uten en solid materialistisk fundering
som marxismen-leninismen så står man i realiteten forsvarløs i forhold til
slike villfarelser, og derfor er det amerikanske samfunnet ute å kjøre.
Å stille seg i bakhold og plaffe løs på medelever og lærere dreier seg om
det samme. Liksom Benny i den tyske filmen "Bennys video", så står vestlige
unge i fare for på idealistisk vis å miste kontakten med virkeligheten.
Liksom den franske postmoderne filsofen Baudrillard (?) som sofistikert
hevdet at Gulfkrigen aldri hadde funnet sted, så er verden for disse unge
et liksom-sted hvor ingenting betyr noe, hvor ingenting egentlig
eksisterer, heller ikke medelevene og lærerne. Og når man da kjeder seg,
hvorfor ikke ha det litt gøy, legge seg i skjul og plaffe løs på dem, med
ekte våpen selvfølgelig, eller så dør de jo ikke. Jeg takker den norske
ventreside for at vi ennå ikke har fått slike forhold her i Norge.
alvorlig hilsen Sigurd Lydersen