Guillous motangrep

Karsten Vedel Johansen (kvjohans@online.no)
Sun, 22 Mar 1998 22:58:33 +0100 (MET)

I Aftenpotten for fredag står et leserbrev fra Jan Guillou, hvori han går
til motangrep mot de, som på basis av dokumenter fra gamle politiavhør som
nå er offentliggjort kaller ham SÄPO-agent. Han går her tilbake på
forklaringer han selv tidligere har gitt og snakker ikke lengere om at han
drev "omfattende kontraspionasjevirksomhet på venstresida". Benekte sakens
fakta kan han imidlertid ikke. Med all sin glatte forklaringskunst gir han
ikke svar på ett vesentlig spørsmål som reiser seg i sakens anledning. Men
han henviser til at Peter Bratt er journalist på Dagens Nyheter og angivelig
driver et hevntokt mot Guillou herfra. Han sier intet om hva motivene herfor
skulle være, bare at disse hverken har interesse i Norge elle Sverige. Og
han kommenterer ikke det angrep en annen gammel kammerat, Gøran Rosenberg
retter mot ham. Derimot trekker han inn, at Dagens Nyheter (DN) driver en
slags kampagne mot Sverige (!), fordi avisen har drevet fram saken om
tvangssteriliseringer ved fordreide fremstillinger.

Dette siste er interessant. Identifiserer Guillou seg så sterkt med sin
storsvenske og blågule helt fra spionromanene, Hamilton, at han kobler
avsløringene om tvangssteriliseringene til avsløringene om seg selv? Den
underliggende tanken må da være at DN drives av et ondsinnet ønske om å
svekke Sverige, og DERFOR angriper også Guillou. Det virker noe paranoidt og
politisk sett temmelig suspekt.

Det er nemlig ikke de eneste avsløringer DN har kommet med om Sveriges og
sosialdemokratenes rolle før og under krigen. DN har også avslørt den
svenske riksbankens manipulasjoner for å støtte Nazi-Tysklands krigføring,
nå senest lørdag kom det fram at det ble gitt store eksportkreditter til
nazistene. Liker ikke Guillou heller slike avsløringer? Hvorfor har Guillou
gått så sterkt ut mot alle som ønsker undersøkelser om politiets tvetydige
rolle i Palmesaken (mens DN har gitt plass til kritikerne)? Guillous
hjemmesider på nettet er fulle av Hamiltons storsvenske ordener og stjerner
som dekorasjoner, det henger en eim av lengsel til forna dars storhet over
det hele. Uansett hva det måtte være i anklagene mot ham, det vil vi vel som
så mye annet i Sverige ikke under de nåværende politiske forhold få klarhet
i, er det ut fra det han selv sier og skriver på sin plass å spørre hvor han
egentlig står politisk.

Vh. Karsten Johansen