Re: Kultur (ER kultur)

Erling Sandmo (Erling.Sandmo@isaf.no)
Fri, 20 Mar 1998 09:49:54 MET-1DST

Trond: er det greit for deg hvis en debatt kan handle om noe annet og
mer enn filmvold? Det forrige innlegget mitt var et forsøk på å åpne
for en debatt som handlet om de videre, ganske allmenne premissene
for en radikal kulturkritikk. Jeg håpet at det skulle kunne gå an å
diskutere hvordan man kan kritisere kultur på en måte som både
tilkjenner kulturen en viss grad av autonomi og som kan innreflektere
sosiale og politiske problemstillinger i kritikken. Og i en sånn
sammenheng syntes jeg faktisk at det du kom med fra bell hooks var
eksempler på innsiktsfull kritikk. Det interesserer meg i denne
omgangen mer enn Tarantino, som det blir snakket mer enn nok om. bell
hooks er da mer spennende!

Ikke skjønner jeg hva som da blir poenget med å forkynne så bastant
at det er noe annet -- filmvold -- som er "temaet". Den debatten får
være en annen (Den heter jo nå også øyensynlig "filmvold (var
kultur)". Kan vi ikke heller fortsette å diskutere kultur?). Er det
ikke mer interessant å vinkle dette allment? For min egen del har jeg
en ganske ettertrykkelig følelse av at filmvolddebatten har gitt sitt
i denne omgang, men at det i kjølvannet av den må kunne reises en
debatt om hva kritikk bør og kan være. Og da har du foreløpig ingen
"motpart" i diskusjonen. Kan ikke det være en spore til å være med på
en annen samtale og ikke bare insistere på at alt dreier seg om
fronten mellom deg og voldsnihilistene?

(Ellers: selvsagt mener jeg Kari Andresen. Unnskyld.)

Til Paal Hellesnes: slektskapet med "En folkefiende" ble ordentlig
tematisert i deler av kritikken den gangen "Jaws" kom -- den ensomme
helten som avslører at det lille kur-/turiststedet han bor i er
helseskadelig -- og jeg mener å huske et intervju hvor forfatteren
Benchley bekreftet at han kjente godt til stykket. Men virkemidlene
er jo noen litt andre, da ... Jeg kan ikke være mer spesifikk enn
dette, det er lenge siden, men Ibsen/Benchley-lenken er ikke noe jeg
har funnet på selv.

Erling Sandmo