presisering om Guillou

Karsten Vedel Johansen (kvjohans@online.no)
Wed, 18 Mar 1998 23:32:13 +0100 (MET)

I opphisselsen over det man leser om Guillou i Aftenposten i dag, kom jeg
til å overse at saken kan tolkes på flere måter. Det er kanskje forhastet å
sammenlikne med STASI-agenter (hvoriblant var en kjent forfatter), men jeg
synes absolutt at saken trenger KKs oppmerksomhet og at det reises alvorlige
spørsmålstegn ved mannens politiske troverdighet. Guillou oppfattes i dag av
noen som "Sveriges mektigste mann", noe som selvfølgelig er noe sludder, men
at han har utviklet seg til et mediajippo og ren business kan det neppe
herske tvil om. Han har tjent 50 millioner på sine bøker om agent Hamilton,
en nasjonalsvensk macho-helt a la Rambo.

Jeg siterer fra dagens utgave av "Dagens Nyheter":

Regeringen fick förhandsinformation, visar tidigare
hemliga dokument.

Av Torbjörn Sohlström

Journalisten Jan Guillou avslöjade delar
av IB-avslöjandet i förväg. För Pierre
Schori och dåvarande statssekretaren
Anders Thunborg berättade han i
hemlighet vad han själv och Peter Bratt
skulle komma att skriva om Sveriges spioneri i utlandet.

På detta sätt ville Guillou informera regeringen. Det framgår av
dokument från Svea Hovrätt, som nu 25 år efter de IB-rättegångarna
delvis avhemligas.

Artiklarna som skulle bli det stora avslöjandet om Sveriges hemliga
militära spionorganisation, IB, publicerades i tidskriften Folket i
Bild/Kulturfront under 1973.
De första reportagen kom på försommaren och de avslutande sent i
september samma år. Då kom också boken om IB författad av Peter
Bratt.

Att den hemliga underrättelsetjänsten på detta sätt exponerades i
pressen tycktes då komma som en fullständig överraskning för
regeringen. Olof Palme sägs ha blivit chockerad av första numret och
de officiella reaktionerna från ministrar och ÖB tydde på lamslagenhet.

Men de dokument som nu släppts av hovrätten ger en helt annan
bild. Regeringen, eller åtminstone försvarsdepartementet, hade
förhandsinformation om avslöjandet.

När dåvarande statssekreteraren i försvarsdepartementet Anders
Thunborg frågas ut i hovrätten medger han att han i förväg kände till
en del av vad Folket i Bild skulle komma att publicera. Dels hade han
fått varningar från källor inom IB som märkte att de undersöktes av
journalister, dels säger han sig ha varnats av Jan Guillou själv.

...De första artiklarna om
spionorganisationen har då väckt stor uppmärksamhet och Guillou
träffar nu i hemlighet Pierre Schori för att diskutera det återstående
materialet om Sveriges spioneri för CIA:s räkning i Kina och
Nordvietnam.

I detalj berättar han då om vad han själv någon månad senare ska
skriva i Folket i Bild och delar av vad journalistkollegan Peter Bratt
ska komma att skriva i sin bok om IB.

Sina motiv för detta redogör Guillou närmare för i ett polisförhör
som nu har avhemligats på begäran av statsvetaren Lars-Olof
Lampers, som undersöker IB-affären. Guillou berättar där att han
genom Schori i förväg ville informera försvarsministern och regeringen,
så att de kunde se till att Sveriges relationer med Nordvietnam inte
skulle störas.

Den nuvarande DN-journalisten Peter Bratt, som samarbetade med
Guillou om IB-avslöjandet, säger sig inte haft någon aning om att
kollegan hade hemliga kontakter med regeringen.
=AD Jag fattar inte att han kunde. Det är ett politiskt spel bakom alltihop.

Og fra "Aftenposten" (20.1):

Guillou ga både muntlige og skriftlige opplysninger om to
svensker til Säpo.
De to svenskene ble mistenkt for å arbeide for den
israelske organisasjonen.
Guillou beordret også to medlemmer av den svenske
solidaritetsgruppen
Palestinarørelsen for å flytte inn i en naboleilighet for
å kunne avlytte en av
svenskene.

Guillou er overbevist om at Jewish Defence League hadde
som mål å bygge
opp en terrororganisasjon i Sverige, drepe
palestina-aktivister og sprenge
bomber på svensk territorium.

- Jeg deltok i en omfattende kontraspionasje innen
venstresiden på den tiden,
sier han til Svenska Dagbladet.

Borgerplikt
Han forsikrer at han aldri har mottatt penger fra Säpo,
men bare har
oppfattet rapporteringen som sin borgerplikt. I tilfelle
fare hadde han også et
direktenummer til Säpo.

Men enkelte av Guillous kolleger fra denne tiden synes
ikke Guillous
rapportering er så enkel å forholde seg til.

- Vi så jo Säpo som et problem. Det kjennes underlig at
noen rapporterte
dit, sier journalisten Gøran Rosenberg. Han var selv aktiv i
palestinabevegelsen og kamerat med Guillou.

Vh. Karsten Johansen