Connie Garfalk gjør det lett for seg sjøl ved å stille opp følgende valg
for KKs kulturjournalistikk:
>Men slik jeg oppfatter det, handler ikke dette om Martins filmanmeldelse
>per se. Det handler om hvorvidt KK skal kunne tillate seg å trykke artikler
>som er mer underholdende enn didaktiske.
>Jeg deler ikke din frykt for at lesere blir dumme av å lese artikler som
>ikke "oppdrar" dem til å bli politisk "korrekte" mennesker.
(didaktisk = belærende)
Altså: ENTEN er en kulturartikkel underholdende (dvs. morsom å lese, ikke
kjedelig), ELLER så er den et politisk lærestykke (og kjedelig). Med andre
ord, for at KKs kulturstoff ikke skal bli for kjedelig, må det ha følgende
sammensetning: Det obligatoriske, "didaktiske" politiske lærestoffet kommer
man ikke unna, men det spes ut med "underholdende" tidtrøyte innimellom for at
leserne skal holde ut. Ta tran hver dag, så skal du får brus og sjokolade på
lørdagskvelden.
Jeg vil framheve et tredje alternativ: Analytiske, politiske artikler
som er godt skrevet, og gjerne med en dose satire og humor. Artikler som
gir innsikt, samtidig som de er artige å lese. Den skarpsindige, radikale
kulturkritikk - jeg trodde det var det KK skulle ha som mål?
Trond Andresen