A propos 8. mars, og de siste dagers aksjoner og mediedekninga av dem, ikke
minst i Klassekampen. Kommersielle interesser i
kombinasjon med stadig mer avanserte og dominerende billedmedier skaper et
samfunn hvor folk blir mer og mer presset til å bli misfornøyde med sitt eget
utseende. Debatten om dette er svært viktig. Etter min mening er dette nå
blitt den viktigste formen for kvinneundertrykking i de landa (f.eks. Norge) som
på andre områder har kommet forholdsvis langt i arbeidet med likestilling og
kvinnefrigjøring. Ros til KK for at de kjører dette temaet.
Men jeg har en språklig innvending. Jeg vil ikke kalle det man her bekjemper
for "skjønnhetstyranniet". Ved å gjøre det, går man indirekte med på
motstanderens premiss om at menesker blir "vakrere" ved å kapitulere for
presset og underlegge seg plastisk kirurgi, slanke seg til å bli mager, sminke seg til det
ugjenkjennelige etc. Jeg foreslår at man i stedet bruker uttrykket
"utseende-tyranniet", som ikke er verdiladet. En person som følger strømmen
på dette feltet endrer nok sitt utseende, javel, men vi som bekjemper dette
vil ikke dermed gå med på at personen blir "skjønn".
Trond Andresen