Karlsen tar tak i triangelen Lenins "materialismen og empiriokritisimen",
Kuhn`s "Structure og scientific revolutions" og den sovjetiske dialektisk
materialistiske vitenskapsteorien, og ber meg utdype den. Bra! Det er
imidlertid hovedfagsoppgaven min du mer meg om å utlegge, og det kan jeg
selvfølgelig ikke gjøre her i sin helhet. Tirsdag 24. mars kl.10.15 på
seminarrom 811 i Niels Trescows hus på Blindern skal jeg imidlertid ha et
foredrag om problematikken på et seminar i filosofi om Thomas Kuhn og
Popper-Kuhn debatten. Bare kom alle som kan og forbløff veilederen min, han
har forøvrig også forstått poenget. Som er at Sovjetfilosofenes dialektiske
materialistiske holdning til tilværelsen la grunnlaget for en avansert og
helhetlig positivismekritikk som ble bedrevet kontinuerlig innenfor
Sovjetunionen etter at ting hadde roet seg, og man tok igang med
oppbyggingen. På 60-tallet skriver de artikler som knuser den logiske
positivismen fra alle kanter, særlig aktuelt i dagens Norge er f.eks.
Sjvartmanns avdekking av hvordan den logiske positivismen bringer fram en
nihilistisk verdinøytral holdning til tilværelsen, det er jo dette Karel
Capek skriver om i sin roman "Salamandrene" og derfor blir det så
fullstendig feil når Karsten Vedel Johansen fremstiller det som om
salamandrene tok makten i Sovjetunionen under Stalin. Man må være pinlig
norsk for å få seg til å påstå noe slikt. Sovjetfilosofenes holdning til
Kuhn, Feyerabend, Lakatos, Popper og alle de andre viser nettopp at de ikke
var fanger innenfor sitt eget paradigme, de følger nøye med i utviklingen i
vestlig filosofi, og knytter stor interesse til den vestlige
positivismekritikken, de analyserer den, og lar seg berike av det de mener
det er hold i, og kritiserer det som blir for lettvint. Til grunn ligger
nemlig den marxist-leninistiske tesen om at alt flyter og er foranderlig,
menneskets erkjennelse av virkeligheten er uendelig, derfor må man hele
tiden vare kritisk til de forestillinger man sittter med og forholde seg
vitenskaplig til omgivelsene.
Dette kan AKP/RV=E8rne virkleig lære noe av. Svar til Gem må bli at
muligheten for at Sovjetunionen og Øst-Europa virkelig var det
sosialistiske proletariatets diktatur er så stor at det er bentfram farlig
å avvise den, slik man er nødt til i RV. Dersom du lser mitt forrige
innlegg om igjen, så vil du se at jeg forklarer hvorfor den motsatte
ytterligheten, at det var et halvfascistisk diktatur, heller ikke rokker
ved NKP, men styrker det.
vennlig hilsen Sigurd