Eventyret om Bismo
Det var en gang at Bismo ble syk, han fikk ondt i hele kroppen og måtte gå
til Doktoren. Doktoren undersøkte ham langt og lenge, og ga til slutt Bismo
en flaske medisin som han måtte drikke av hver dag for å bli frisk igjen.
Da Bismo forsøkte medisinen, syntes han at den smakte riktig fælt. Dette
kan jeg da ikke drikke, tenkte Bismo, og ble med ett svært kritisk til
Doktoren som hadde gitt ham den. Når han tenkte seg om så var den Doktoren
en riktig hoven blei som trodde han var noe bare fordi han hadde så lang
utdanning, sånn elitisme ville ikke Bismo være med på, han kunne vel like
gjerne selv bestemme hva slags medisin han trengte. Bismo ble mer og mer
sikker i sin sak, trygg og stolt gikk han på Rimi-butikken og kjøpte
ingredienser til ekte medisin; varm sjokolade med is, det måtte vel gjøre
susen, også pyntet han den med ett rødt lite flagg. Han satte medisinen sin
ved siden av flasken fra Doktoren og sammenlignet dem; da var det ingen
tvil lenger, Bismos medisin var den eneste rette. Tre doser varm sjokolade
med is hver dag, og så blir jeg frisk igjen i en fei, tenkte Bismo. Men
kuren hjalp merkelig nok ikke, Bismo ble bare sykere og sykere, og til
slutt måtte han bite i det sure eplet og oppsøke Doktoren igjen. Bismo
ville nemlig ikke gi seg så lett, og foreslo for Doktoren at de to burde ha
en dialog mellom likeverdige parter for å finne fram til riktig medisin. Da
foreslo Doktoren aller vennligst Bismo å oppsøke en psykolog. Og snipp
snapp snute, så var eventyret om Bismo ute.
Sigurd Lydersen