Om hvem som bør _

Karsten Vedel Johansen (kvjohans@online.no)
Sat, 21 Feb 1998 16:30:27 +0100 (MET)

Hvor lite det egentlig, menneskelig sett har skjedd i vårt århundre,
bortsett fra oppløsning og brutalisering, turde framgå av følgende sitat fra
en av århundrets største romanskribenter:

"For å oppfatte krigens sanne ansikt, tvang og moral som en av
menneskehetens naturlige funksjoner må man ha en fjær i håret og en ring i
nesen, eller enda bedre, spissfilte tenner og tatovert bryst. Dessverre er
en tilbakevending til en sådan enkel utsmykning umulig. Vi er lenket til
fremskrittets vogn. Tilbake kan vi ikke komme; og til alt uhell bevirker
sivilisasjonen som har gjort så mye for våre legemers bekvemmelighet og
prydelse og for opphøyelsen av våre sjeler, at lovbeskyttet dreping er blitt
så skrekkelig og unødvendig dyr.

Verdens regjeringer har skredet til løsningen av hele spørsmålet om
våpenmaktens forbedring på en måte, som er preget av nervøst og tankeløst
hastverk, mens den rette veien lå tydelig foran dem, så at de bare hadde
trengt å følge den med rolig fasthet. *En viss klasse av oppfinneres lærde
slit og nattevåken skulle man, som rett og rimelig var ha belønnet med
hedrende rundhåndethet, men de selvsamme oppfinneres egne legemer skulle
være blitt sprengt i fillebiter med hjelp av deres egne fullkommengjorte
sprengstoffer og forbedrete våpen, og det så offentlig som vel mulig. Denne
fremgangsmåten ville ha kjølnet iveren for forsking i denne retningen uten å
gjøre inngrep i vitenskapens hellige privilegier.*" (Min utheving og
norskoversettelse kj). Fra Joseph Conrad: The mirror of the sea, 1900.

Altså: la samtlige nålevende atom- og bakterieprofessorer inklusive alle
deres politiske oppdragsgivere og finansielle støtter og varenes
reklameagenter under alle hedersbevisninger få smake sine egne
oppfinnelser/varer helt solo og gratis i hermetisk lukkede rom men under
full TV-dekning på OL-nivå fra alle kanaler. Dette er vårt fremste krav ved
de kommende tariff-forhandlinger: "The Ultimate Arms Industry Show".

Vh. Karsten Johansen