>I ukeavisen Friheten, som i dag faktisk er den eneste norske avisen
>som kaller seg kommunistisk (!), foregår det en meget interessant
>debatt om lærdommer fra forsøk med sosialistisk økonomi, basert på
>et lengre innlegg fra Peder Martin Lysestøl. Denne debatten, og
>det meste av stoffet i Friheten, burde forresten være av
>interesse for Klassekampens lesere.
>
>Forøvrig ønsker jeg Klassekampen lykke til med avisprosjektet. Avisa
>spiller en viktig rolle på norsk venstreside.
>
Det er artig å se at også andre som kaller seg kommunister, deltar her
på forumet, og faktisk er oppegående. Selv har jeg lest Friheten nå en
god stund, og jeg har et litt delt syn på hva NKP egentlig er. Når det
gjelder NKPs historie med Furubotn-oppgjør, SV-lefling og støtte til
alt Sovjet fortar seg, så lar jeg det være til en annen gang. Det som
imidlertid er interessant, er Friheten og NKP i dag.
Friheten er ett av de stedene hvor det i dag foregår kommunistisk
debatt. Det kommer oftere enn Røde Fane, og det er mer ideologisk
orientert enn Klassekampen. Det er BRA. Og jeg liker også mye av det
en mann som Åge Fjeld skriver. Men det er også en god del - ikke fullt
så bra ting - i Friheten. Sigurd Lydersen har eksempelvis hatt et
korstog mot RV i avisen. Der hevder han i fullt alvor at det er AKP
sin skyld at den politiske aktiviteten på universitetene i dag er så
laber. Burde forsåvidt takke, og være beæret tilskrivelsen av en så
stor rolle. Men det er nok feil. Jeg trenger vel ikke forklare
KK-forums lesere hvorfor.
Det blir også lettere parodisk når grupper i partiet fremstiller RV
som borgerskapets fremste spydspiss. Eller når KR Schreiner har lange
artikler om hvordan demokratiet har knust sosialismen. Eller Hartvig
Sætras glorifisering av serbere og demonisering av AKP. det hele
minner meg om en kommentar som (visstnok) kom på NKPs årsmøte da det
ble foreslått å jobbe i RV: "Det er en Jeltsin blant oss!"
Men det er mange bra krefter i NKP og NKU. Spørsmålet er imidlertid
hva de skal med en egen organisasjon som er såvidt liten. Hvorfor
jobber ikke folk som kaller seg kommunister (da ser jeg selvsagt bort
fra folk som Lydersen og Schreiner) ikke de stedene der det er flest
kommunister? Hvilken grunn er det til at det er to vidt forskjellige
partiorganisasjoner? Jeg liker initiativet til ML-gruppa Revolusjon om
dialog mellom NKP, AKP og RV. Og det er kanskje en debatt som kunne
taes opp her?
--- Revolusjonær hilsen Mathias Bismo