På forsida av denne 35 siders blekka spør redaksjonen følgende: "Er spredt
bosetting reaksjonært?" Det meste av blekka er viet dette spørsmålet og
når det gjelder svarene til Rolv Rynning Hansen og Frode Bygdnes virker de
å høre mer hjemme i "Nei til EU" blekka. For meg blir dette vel nostalgisk
ved at tilbakeblikket har for mye følelser og drømmeri i seg. Det som
imidlertid slår meg når jeg leser artiklene er hvor mye jug det er i EU´s
ide om subsidiaritetsprinsippet. Altså dette de fant på for å "balansere"
EU-sentralismen, en motsatt "demokrati" og som gikk ut på at avgjørelser
skulle tas, innafor en gitt ramme, nær de kvinneskene det gjalt. Når den
rammen er kapitalismen og liberalismen så skjønner jo alle
ikke-kapitalister at det hele er reinspikka propaganda fra EU´s sentrale
bastion.
Solveig Aamdal klarer å få med seg historiske biter av opprør innemellom
utlegninger om at ting var bedre før. Bl.a. viser hun til at folkets
motstand under EF kampen på begynnelsen av 70-tallet, fikk snudd den
negative distrikspolitikken som var starta på 60-tallet. Videre skriver
hun om "Eksempelet Finnmark". Hvordan 20 000 kvinnesker trossa
myndighetene, ifølge Aamdahl den største sivile ulydigheten i norsk
historie, og flytta nordover hvor de sammen med de 25 000 som hadde lurt
seg unna evakueringa, starta å bygge opp landsdelen og dermed stoppa de
sentraliserte skrivebordsplanene som byråkratene i London hadde pusla
sammen over en glass whisky og en sigar. Dette er interessant og er noe
jeg gjerne skulle hørt mer om.
Rachel Haarseth, som er beitebruker på Hedmark, er et friskt pust i bladet.
Hun slår mot makta, spesielt de oppblåste egosentriske og kvasimaskuline
menn og klarer å stille vanskelige spørsmål rundt rovdyrproblematikken.
Hun skriver bl.a. "Målet for forvaltningsgutta, både innenfor og utenfor DN
(Direktoratet for Naturforvaltning), er er mål om uberørt natur, urskog og
rovdyr når de skal ut fra sine kontorer i ferier og helger, et resultat av
identitetskrisen som det urbane samfunnet har ført med seg, blandet med
uerfaren idealisme".
Svein Lund tar tak i problemet sett fra samenes synsvinkel og han reiser
flere interessant spørsmål. Bl.a om samene skal kreve eiendomsretten
eller en stryka forvaltningrett. Da jeg leste det tenkte jeg at det ville
vel være klokt å kreve det siste, hvis ikke må vel samene alliere seg på
tvers av grensene og gripe til våpen og slåss for sin egen stat. Men så
skriver han til slutt: "Ka slags juridisk og historisk grunnlag og
rettsoppfatning kviler eigentleg eiegdomsretten på til dei enorme skog- og
fjellområda til familiane Treschow, Løvenskjold og Cappelen?. Og her
overlet jeg debatten til dokker". Jeg kjenner ikke samenes historie ennå
(jeg har en same i slekta mi, hvor mange slektsledd bakover veit jeg ikke,
men mormora mi var fra Breivikbotn på Sørøya utafor Hammerfest og det skal
visstnok være bekrefta ved blodtest av onkelen min at vi har sameblod, hva
det enn måtte bety). At samene bør linke kampen opp mot adelen og
borgerskapets tjuveri av svære landområder, ser jeg som en selvfølge og jeg
kommer til å interesserer meg for samenes historie i tida framover.
Kanskje kommer jeg tilbake til debatten iløpet av året.
At SV hoppet fra et pro-samisk til et anti-samisk standpunkt før
Stortingsvalget sist høst, sier noe om SV´s populistiske politikk. Her er
det snakk om makt for maktas skyld. Jeg skulle gjerne hørt SV´s
begrunnelsen for dette spranget inn i Frp. og kapitalens land. Makt for
maktas skyld blir korrupt, reaksjonær og tjener det bestående. Svein Lund
er med rette fly forbanna.
Bygdnes og Rynning Hansen avslører SND - Statens nærings- og
distriksutviklingsfond som en "aggressiv kapitalist". Denne artiklen har
en del interessante poenger. Bl.a "Fra å legge vekt på å motarbeide de
negative distriktspolitiske virkningene av et kapitalistisk samfunn,
vurderes bare virksomheter som kan overleve i et kapitalistisk marked som
interessant". Dette er avsløringsstrategi i modernismen og marxismens navn
Videre skriver de at det er tre ganger så mange konkurser/fusjoner blant
nyetablerte bedrifter som får støtte sammenlignet med de lokale allerede
eksisterene bedriftene og de avslører SND som en kultur i samme ånd som
Carl I. Hagen. Ord på ord men ingen ryggrad.
Marte Ryste anmelder en bok av Øgrim. Hun har et par gode poenger hvor det
dynamiske i marxismen kommer fram. Hun skriver: "Når produksjonsmidlene
forandrer seg, forandre også samfunnet seg". Til slutt skriver hun kritisk
om Øgrims tro på at teknologien kan forandre verden i den retninga vi vil
han den: "Det er mennesker som forandrer verden ikke historia".
Pål Steigan skriver en artikkel med tittel "Bruk hodet mot Hagen". Det er
en noe redigert utgave av en artikkel som har vært på KK-forum og som fikk
meg på banen i debatten rundt RV og KK. Mot slutten skriver han: "Et annet
gunstig forhold er at de unge folka som er i ferd med å overta RV, og
forhåpentligvis snart AKP, har helt andre evner til å ta nåtida på pulsen
enn hva min generasjon har". Dette er modent fra en som har via det meste
av liver sitt i kampen mot kapitalismen. Når det gjelder Hagen har jeg
lekt litt rundt tanken på hvordan vi kan prøve å avsløre han. La oss
forestille oss at Karli Hagen møter RV´ern Bente Rød i NRK debatt og at det
skal diskuteres skatt.
Hagen: Jeg mener at skattetrykket skal flyttes fra inntekt til produkter
og varer. Altså at inntektskatten går ned mot, la oss si 20 prosent, og at
skatten altså blir punktvis, ved at avgifter på brød, klær og sykler øker.
På denne måten gir vi mennesket frihet til selv å bestemme hvor de vil
betale skatt og er ikke frihet, det vi alle søker! Dette mener jeg er mer
rettferdig enn dagens system.
Rød: Rettferdig Hagen! Det forstår jeg ikke. Dette medfører jo flat
skatt, at alle betaler den samme skatten av hver krone de tjenere, både en
med inntekt på 400 000 tusen netto og en med 100 000 netto. For det første
snakker du ikke om frihet Hagen, men om økonomisk frihet, og det er en
svært snever betydning av ordet. Altså snakker du bare om mer frihet for
de rike, og mindre frihet for alle oss andre.
Hagen: Poenget er at vi ved å legge om skattesystemt vil kompansere for
denne påståtte urettferdighet.
Rød: Men Hagen, hvorfor sa du ikke det først. Det du gjør er å gjøre
veldig vanskelige spørsmål populistiske. På den måten får du andre til å
ta etter deg og du får mediene til å skrive om det, mens fundamentet, at
skattesystemet skal forandres, ikke blir diskutert og dermed ikke forandre.
Du vet da like godt som meg at det er langt letter å ta 20 prosent fra de
fattige og gi til de rike enn det er å forandre skattesystemt og at det
eventuelt er der du må begynne. Dette er logisk Hagen. Er det ikke det?
Hagen: Men dere som vil slippe inn en haug med innvandrere, hvordan tror
du det kommer til å påvirke skattesystemet da.
Rød: Hagen da, kan du ikke holde deg til saken. Begynner du å miste argumenter?
Hagen: Hørt sånn tull. Det er jo vi som har forandret dette samfunnet.
Våre ideer har blitt fanget opp av Høyre og AP noe år etter at vi har
presentert dem.
Rød: Ja det er jeg faktisk enig i. Det er rart å tenke på hvordan du har
gjetet disse sauene og hvordan din politikk og de andre partienes søken
etter makt for maktas skyld er ansvarlig for at fattigdommen,
klasseskillene og innvandrer frykten ikke har vært større siden 1945.
Hagen: Eh.. jammen hva vil dere ha da. Stalin og Albania?
Rød: Nei da. Men for å ta tak i dette samfunnet som du trekker mot høyre,
er vi for skatt på utbytte.
Hagen: Aha, der tok jeg dere. Skatt på utbytte betyr dobbelt beskatning
for bedriften har jo allerede betalt skatt en gang.
Rød: Vel, det er nok ikke så enkelt Hagen. Du vet jo at en del bedrifter
legges ned, slaktes. En bedrift som har gått med underskudd en del år, har
hva vi kaller et framførbart underskudd. La oss tenke oss at en bedrift
med et framførbart underskudd på 10 millioner kroner. Denne bedriften er
egentlig verdiløst men p.g.a. skatteregelene kan dette "verdiløse"
papirselskapet som ikke en gang eier en blyant selges for la oss si 1
million. Firmaet som kjøper dette selskapet har et overskudd på 10
millioner og ved hjelp av 1 million kroner får de overskudd til å bli null.
De har altså pr. definisjon betalt 10 prosent "skatt" som er den ene
millionen som den tidligere eieren har fått. Hvis ledelsen i dette
selskapet er frekke og smarte nok, kan de resterende 9 millionene tilkomme
aksjeeierne som skattefritt utbytte. Altså vil det sjelden bli en dobbelt
beskatning, men først en sleip og billig unnaluring og så en skattefri
utdeling. Når det er sakt er vi selvfølgelig for beskatning av utbytte,
samme hvilket navn du setter på skatten. Det vi ønsker med dette
eksempelet er å avsløre at det ikke er et snev av hold i dine argumenter.
Hagen: Men Albania, Sovjet, faens oldemor, djevelen, det syvhodet uhyret,
Stalin, Nixen, Thatcher, meg selv....eh kremt...
Rød: Nei, vi hopper over Sovjet og ned til Marx og så får vi eventuelt se
hva vi kan lære av historien. Men altså, til kilden, som det så fint
heter. Og når vi er ved kilden Hagen, så har jo du flere kilder du også?
Hagen: Eh.... Å ja!
Rød: Bl.a. den stilige kloke borgelige kapitalist og humanist Adam Smith.
Hagen: Ja, ja selvfølgelig. He,he.
Rød: Visste du at han var imot aksjeselskap. At han mente at eierne selv
måtte styre bedriften og stå med det totale ansvaret og at han sa at enhver
stat som ikke tok vare på sine undersåtter var en brutal stat.
Hagen: Hva er dette for noe tull?
Rød: Han skreiv det i "An inquiry into the nature and causes of the wealth
of nations" som kom i 76.
Hagen: 76?
Rød: Ja, 1776, altså.
Rød: Jammen Hagen, du kan ikke gå nå. Vi er jo midt i en diskusjon. Kom
tilbake Hagen.
Hagen: ELIIIIIIIIIIIIIIIIII!
Rød (roper etter Hagen): Smith skreiv også at moralen springer ut av
kvinneskets evne til å sette seg i den andre kvinneskets sted.... Hører
du.. Hagen?
Kapitalgruppa tar for seg "Teorien om jordrenta". Jeg har ikke lest
Kapitalen men har bl.a lest "Former som går forut for den kapitalistiske
produksjonen" hvor Marx er innom en del av disse greiene. Senterpartiet
sitter i regjeringa, en regjering som støtter EØS. Krf. er for EØS og mot
EU. Vi har altså en tilstand som Krf. støtter og som i praksis gir Norge
rom til å bli mer kapitalistiske enn resten av EU. Det går nærmest en
linje fra USA, gjennom England, som jo i praksis knapt har sterkere
tilknytning til EU enn oss, og til Norge. På skiva Infected av The
The/Matt Johnsom er det ei låt som heter Heartland og handler om England.
Den avsluttes med følgende: This is the 51st state - of the U.S.A. Vel,
Norge er den 52 andre staten i USA. Når det gjelder det marxistiske i
artiklen, blir det for konkret til at jeg klarer å si noe særlig om det.
Som alle andre ser jeg de skremmende konsekvensene men kan ikke uten videre
avsløre de økonomiske strukturene bak. Det jeg imidlertid veit er at
økonomi er en "vitenskap" med nærmest ubegrensa muligheter for manipulasjon
og jeg kan nok om kapitalismen til å avsløre den. Ingen jeg har truffet
har hatt klare svar på hvordan kapitalismen fungerer eller hvorfor vi
trenger den. Min kjenneskap til marxisme er foreløpig begrensa til
filosofi, historie og generell samfunnsanalyse.
Artiklen "Arbeid, klasse og stat i verdenskapitalismen" er saksa fra
Monthly Review og er skrevet av Ellen Meiksins Wood. Den er interessant.
Jeg skal prøve å si noe om den til uka.
Johan Petter Andresen skriver en kommentar til et artikkel i nr. 3/97. Jeg
har saksa et sitat fra han til slutt:
"...i det faktum at kapitalismens indre motsigelser legger grunnlag for de
samfunnsmessige konflikter som, dersom vi spiller korta våre riktig, vil
føre til framgang for arbeiderklassens kamp".
Jan Åge Gundersen