Re: EU-byrekratutspill

Karsten Vedel Johansen (kvjohans@online.no)
Wed, 21 Jan 1998 19:29:02 +0100 (MET)

At 16:46 20.01.98 +1030, you wrote:
>Karsten Vedel Johansen writes:
>
>> At EU-prosjektet har som mel e fe til en styrt avvikling av restene av
>> demokrati fxrst og fremst i Skandinavia kan ikke lengre vfre noen
>> hemmelighet, sfrlig ikke etter at en eller annen UD-byrekrat ("nytenker"
>> selvfxlgelig i pressas sjargong) foresler Norge gjenoppdelt i fem
>> middelalderske regioner, hvorav de tre sxrlige skal innlemmes i EU helt,
>
>Hva pokker mener du med middelalderske regioner?

Vel, det var selvfølgelig provoserende sagt. Men mine assosiasjoner går nå i
retning av middelalderen, når jeg hører at noen vil opprette ny-Hanseatiske
vasallstater med navn som Bjørgvin og Hålogaland osv. (hva blir det neste?
Bratsberg Amt?) Det ligner et forsøk på å gjenskape "det hellige romerske
rike av tysk nasjon". Det er noe spøkelsesaktig over alle disse
fatamorganaer og luftslott, som ustanselig veltes ned over oss fra høydene
av byråkratenes Babelstårn. Fernissen er som regel like blendende, som
tankene er banale og likefrem oldtidige i sitt reelle sosiale innhold.
Livegenskapets og slavevesenets gjenkomst i STAR-WARS versjonen under dekke
av nødvendig modernisering. Gjenskapelsen av den absolutte maktesløshet og
en tilstand av konstant avhengighet og manipulasjon i folkedypet, splittet i
en rekke småstatskulisser, mens konsernenes allmektige EU-kommisjon/domstol
regjerer pr. dekret og europol og med den hellige stols velsignelse og nå og
da foretar utfall fra borgen sin mot oppsettsige og formastelige i det
voksende sosiale kaos. Vi kan kalle det den moderne middelalder,
reføydaliseringens tidsalder, eller i det hele tatt gjenkomsten i ny
innpakkning av "all den gamle dritten" som Marx sa. Sosial regresjon. Hvis
dette har noe med internasjonalisme å gjøre, da er det på den postmoderne
hyperoverklassens nivå og ellers intetsteds.

>Jeg saa artikkelen i Aftenposten, og synes faktisk det var ganske interessant.
>Men saa har jeg da heller aldri vaert av den oppfatning at nasjonalstaten
>skal ha en spesielt hellig status. Tvert imot -- en oppdeling av Norge
>(og andre stater) i regioner synes jeg er bare positivt. Og om noen deler
>av Norge vil bli med i EU mens andre staar utenfor er det helt i orden for
>meg.

Jeg ville foretrekke å begynne med en nedleggelse av EU-kommisjonen og en
balkanisering/oppløsning av Tyskland og Frankrike i autonome småregioner med
selvstyre. Disse kunne så på frivillig basis slutte seg sammen i et løst
samarbeid. Men det virker ikke som om noen er voldsomt interessert i det
(bortsett fra i det skjulte folk i Tysklands små naboland og Polen). Det er
liksom bare de små skandinaviske statene som helst bør forsvinne. Eller
støtter EU Umberto Bossis teatralske "ide" om å gjenreise kongeriket
Sardinia fra før 1860 under et nytt navn og rundt FIAT-Berlusconi-aksen? Er
"Begge Sicilier" foreslått gjenskapt i italiensk UD? Burgund i fransk?
Ønsker Kohl og Volkswagen selvstyre for Sachsen-Anhalt eller Thüringen? Vil
EU nedlegge Berlin som ny hovedstad i det gjenforente Tyskland og skape en
ny rådsforsamling i Worms? Det er i så fall forbigått meg. Hvis noen så sårt
ønsker det, som i den monomane og innholdsløse mediesvada heter "regionenes
Europa", hva så med å forholde seg til den foreliggende realitet?

Det skandinaviske demokrati med dets tradisjon for relativt stor åpenhet har
lenge vært en torn i øyet på den multinasjonale kapital og dens tjenere i
Europas sentre. Hetsen mot "den svenske modell" begynte for tyvetalls år
siden. Hvem (i UD eller ellers) kritiserer imidlertid i betalt permisjon
"Modell Deutschland für Europa" med sine nå opp til 50 prosents
arbeidsløshet og begynnende nazistisk lokaljustis i enkelte områder? Modell
Thatcher? Gro Harlem slapp katta ut av sekken, da hun sa om Island at hun
ikke ville høre på "musekvekk fra Atlanteren" (i dr. Brundtlands zoologiske
univers "kvekker" mus). Vil hun og EU mon høre på musekvekk eller
lemensummen fra Bjørgvin?

>Jeg syntes forslaget var spesielt interessant fordi det ville innebaere
>et steg bort fra den monolittiske statsideen som har dominert politisk
>tenkning de siste aarhundrer, og aapne for mer fleksible ordninger hvor
>ikke alt paa doed og liv maa innordnes i en hierarkisk struktur -- i stedet
>kan man ha formalisert samarbeid med noen land/regioner paa ett omraade
>og med andre paa et annet omraade.

Er ikke dette reinspikka illusjonsmakeri i en verden hvor "Berlusconi,
Murdoch og CNN er vore dagers sensorer, som Goebbels var det i det tredje
riket" og hvor man ikke har "noen domstol at ty til, hvis man er ansatt i
hr. Murdochs imperium og blir sparket for åpenmunnethet" (nederlenderen Cees
Hamelink i Politiken i mai 1996)? Når de største multis er større og mere
monolittiske enn mange stater? Hvor monolittiske har de skandinaviske
statene vært i forhold til General Motors eller IBM?

>En av hovedgrunnene til at jeg er mot EU er at det er en fortsettelse av
>det monolittiske statssystemet -- alt internasjonalt samarbeid skal gaa
>via Brussel og innkorporeres i det samme byraakratiet, i stedet for at
>land og regioner kan samarbeide mer fra sak til sak.
>
>> grundig. Nasjonen er farlig, fordi den muliggjxr demokrati.
>
>Dette maa du begrunne naermere. Hva er det som er saa magisk med nasjonen?

Intet. Men nasjonen er den historiske fremvokste ramme for det moderne
demokrati, det første demokratiske forsøk siden Hellas. Poliser kunne
selvfølgelig vært like bra. Men demokrati forutsetter nå engang at man kan
kommunisere (ikke er språkødelagt) og har en noenlunde felles
referanseramme. Hva enten den heter athenerne, proletariatet i Petrograd
eller Hamburg eller det norske folk eller noe helt femte. Demokrati kan ikke
eksistere i en tilstand av alles krig mot alle i et oppløst, stresset,
fremmedgjort og fjernstyrt babelsk samfunn av TV-slaver og helvetesengler og
andre bandekrigere som er skilt ved en sosial avgrunn fra de herskende lag.
New York, Chicago osv. er ikke demokratier, like lite som Roma var det på
cæsarernes tid.

>Jeg vil si at en politisk struktur er mer demokratisk jo mer mulighet
>folk har til aa ha innflytelse over beslutningene -- dvs, jo naermere folk
>er til der beslutningene blir tatt. Derfor er Norge mer demokratisk enn
>EU, men nettopp derfor er en region ogsaa mer demokratisk enn en
>nasjonalstat

Hvis regionen et *autonom* og består av *frie og likeberettigede individer*,
ja. Men det gjelder ikke hr. Jervells tenkte Bjørgvin, det kan du bite deg i
nesen på.

Vh. Karsten Johansen