Re: Kommentar:"Kapitalismen kan leve evig"

From: Trond Andresen (trond.andresen@itk.ntnu.no)
Date: Tue Apr 03 2001 - 13:50:20 MET DST

  • Next message: Kari Wester: "Latterliggjøring av land og folk."

    Dette leserinnlegget er sendt Klassekampen.

    Trond Andresen

    ****************************************

    Harald Minken kritiserer den 29.mars en kommentar jeg hadde i Klassekampen
    22. mars. Jeg skal her ta opp fire av hans innvendinger:

    (1) Hva mener egentlig marxister om arbeid som foregår i tjenesteytende
    næringer? "Skapes det verdier" der?
    -Minken blåser av denne problemstillinga: Han mener jeg har funnet opp noen
    "folk med underlige teorier, og jeg kan ikke si at jeg har møtt noen slike."
    For ham er det innlysende at *alt* arbeid som gir profitt til kapitalister,
    er "verdiskapende". Problemet er at Marx motsa seg sjøl på dette punkt! De
    fleste steder hevder han Minkens syn. Andre steder hevder han at arbeidere i
    handel og tjenesteyting ikke “skaper verdier”, men lever av “verdier” skapt
    av "produktive" arbeidere. (Marx' -- og andres -- tvetydighet i dette
    spørsmålet er drøftet i "The categories of productive and uproductive labor
    in marxist economic theory", av E.C. Hunt, SCIENCE & SOCIETY, høsten 1979).
    Denne uklarheten hos Marx har avspeilt seg i evige diskusjoner på
    marxistiske studiesirkler om hva slags folk i det moderne Norge som "skaper
    verdier eller ikke".
    Når det er sagt, så trengs verken begrepet "produktiv" eller "(mer)verdi"
    for min argumentasjon -- heldigvis.

    (2) Mener Andresen virkelig at kapitalismen vil leve for alltid, undres
    Minken.
    -Nei, hensikten med overskrifta mi var å påpeke at det (i motsetning
    til hva mange marxister har hevdet/hevder) ikke er dens *økonomiske*
    utvikling som definitivt begrenser dens levetid. Den må derfor avskaffes
    gjennom *politisk handling*. Minken spør videre "..vil det (ikke) komme
    tider av krig og krise der makthaverne blir så svekket, politisk og
    økonomisk, at det store flertallet får en mulighet til å ta over?"
    -Akkurat dette med "å ta over" under "krig og krise" er jeg ytterst skeptisk
    til. Det vil erfaringsmessig ende i et verre regime enn det man hadde før
    maktskiftet. Jeg ønsker meg overgangen til et ikke-kapitalistisk og mer
    menneskelig samfunn som resultat av en veloverveid politisk beslutning og
    aksjon fra flertallet av befolkninga. Men det er en annen diskusjon.

    (3) Profitt i tjenesteyting er da ikke spesielt sikker, sier Minken, og
    henviser til "et sirkus eller et dotcom-selskap...... denne forma for
    verdiskaping (er) ikke alltid den stabile kilden til merverdi som Andresen
    mener tjenesteytinga vil være."
    -Her har Minken utelatt det vesentlige fra min opprinnelige kommentar, hvor
    jeg ikke snakket om tjenesteyting i sin alminnelighet, men
    *samfunnsnødvendig* tjenesteyting: Skole, helse, omsorg, (til dels)
    kollektivtransport -- som vil forbli arbeidsintensivt, og som må være der i
    overskuelig framtid. Derfor er dette særskilt attraktivt for kapitalister.

    (4) Minken sier (her er vi i hovedsak enige) om profittutsiktene i
    industrien at "automatiseringen vil føre til at det blir færre arbeidere på
    et produksjonsanlegg.....Hvis råstoff og maskiner koster det samme som før,
    betyr det at kapitalisten må legge ut relativt mer av kapitalen på slike
    ting for hver time merverdi han kan få ut av arbeidsstokken. Dette kalte
    Marx profittratens fallende tendens. Men han så også de kreftene som
    motvirket dette, og som har sitt opphav i akkurat den samme teknologiske
    utviklinga.......varene vil bli billigere, slik at råvarer og maskiner
    synker i pris, og verdien av det arbeideren må ha for å leve tilsvarer en
    stadig mindre del av arbeidsdagen."
    -Jeg tror for min del at profittratefallet vil "vinne", og drive
    kapitalistene over mot tjenesteyting slik jeg har sagt, fordi de
    produksjonsmidler og -metoder kapitalistene må legge ut penger til, vil
    forutsette stadig mer intellektuelt arbeid (forskning og utvikling).
    Maskinene vil ikke bli billigere på tross av at de kan lages av andre
    maskiner, fordi man i maskinens pris også må innkalkulere utgiftene til den
    større mengde hjernearbeid som er lagt ned for å kunne framstille den:
    "Maskiner framstilles etterhvert mer gjennom tjenesteyting enn gjennom andre
    maskiner".



    This archive was generated by hypermail 2b29 : Tue Apr 03 2001 - 13:54:15 MET DST