VS: Kommentar:"Kapitalismen kan leve evig"

From: Eilif Henriksen (eh001@online.no)
Date: Tue Mar 27 2001 - 01:36:25 MET DST

  • Next message: Anders Ericson: "Gøy med pResidenten"

    Jeg prøver å forestille meg framtidssamfunnet skissert av Trond, men først
    en kommentar til første avsnitt. Det blir noe innskrenkende i tankegangen å
    hevde at det bare er arbeidere som skaper verdier. Det er arbeidet som
    skaper verdier - dog ikke mer enn det samfunnsmessige nødvendige arbeid. I
    den grad vi blir rikere (bruker mindre av vår tid til å "brødfø" oss) vil
    de menneskelige økonomiske behov rette seg i stadig større grad mot
    behovsdekning fra den tjenesteytende næring (som er arbeidsintensiv).
    Dertil skal det også tilføyes at det også kontinuerlig skjer et
    samfunnsnyttig arbeid i å redusere verdien av varer/tjenester
     (industrialisering av oppfinnelser og teknologiske nyvinninger).

    Altså, i "tre timers arbeidsdag og to dagers arbeidsuke" -perioden har det
    skjedd vidunderlige ting i den teknologiske utviklinga. Det kapitalistiske
    produksjonssystemet har presset ned prisene på industriproduksjonen slik at
    fagorganisasjonene (ILO) i de siste 40 år har tatt ut produksjonsvinsten
    hovedsakelig i mer fritid, EU, USA og Asiatiske handelsorganisasjoner har
    blitt enige om felles arbeidstidsordninger med høyere arbeidstidskvoter for
    de fleste 3. verden stater for å forhindre konkurransemessige vridninger
    mellom de rikeste landene. Prisene på knapphetsgoder er enormt høye noe som
    har stimulert i investeringer og bruk av alternative ressurser. Arbeidsfolk
    i tjenesteytende sektor har tilnærmet samme arbeidstid som i industrien noe
    som gjør prisene høye, men helse, skole, reise- og statusforbruk skaper
    stadig nye store markeder for konsum og investeringer som ikke er så
    prisfølsome (mange forskjellige markedssegmenter) og risikopregede som
    industriproduksjonen. I tillegg skjer det fortsatt kontinuerlig teknologisk
    utvikling og motemessig tilpasninger som tiltrekker risikokapital. De store
    regionale avtalene om "ikke konkuransevridende og anti monopol"
    begrensninger har ført til investeringer i 3. verden stater hvorav noen har
    måttet redusere arbeidstiden for å få salgsrettigheter til de store
    handelsblokkene.

    Med andre ord: Kapitalismen fungerer like bra/dårlig om 100 år som i dag.

    -----Opprinnelig melding-----
    Fra: Trond Andresen [SMTP:trond.andresen@itk.ntnu.no]
    Sendt: 22. mars 2001 13:09

    Kapitalismen kan leve evig

    Denne overskrifta passer dårlig i denne avisa, som tilhører en tradisjon
    hvor mange mener at "vel kan kapitalismen oppnå midlertidige framganger,
    men
    den er på lengre sikt dømt til å gå under". Argumentasjonen går omtrent
    slik: Fordi produksjonen blir stadig mer automatisert, vil kapitalistenes
    utgifter til maskiner og andre produksjonsmidler bli mer og mer dominerende
    i forhold til utgifter til lønninger. Og siden det bare er arbeidere som
    skaper verdier, så vil profittraten, forholdet nellom profitt og
    kapitalutgifter, synke. Kapitalisme og utbytting må derfor visne hen, eller
    hur?

    Forestill deg et framtidssamfunn to hundre år fram i tida, hvor
    vareproduksjon utføres i helautomatiske fabrikker med ytterst få ansatte.
    Menneskenes rolle blir bare å drive litt vedlikehold og å utvikle enda mer
    automatiske produksjonsløsninger med (kanskje) tre timers arbeidsdag og to
    dagers arbeidsuke.
    De mer framsynte av kapitalistene ser at det kan gå denne veien. Derfor
    driver de stadig sterkere lobbyvirksomhet for å få ta over slike oppgaver
    som offentlig sektor utfører i dag: Undervisning, omsorg, helse. Dette er
    oppgaver som i liten grad kan automatiseres de vil p.g.a. sin natur forbli
    arbeidsintensive. Også om hundre år vil den vesentligste utgiftspost i en
    skole, en barnehage eller et aldershjem være lønn til personalet. Og skal
    man som kapitalist ha god sjanse til profitt på en virksomhet, må en størst
    mulig andel av kapitalistens utgifter være lønninger, fordi det er bare
    denne typen utgifter kapitalisten kan redusere gjennom den makt han har som
    eier i motsetning til renter og avdrag på lån, og utlegg til råvarer og
    utstyr, som er fastlagt av forhold utafor bedriften som kapitalisten ikke
    er
    herre over. Når kapitalister i industrien stadig automatiserer og
    reduserer
    arbeidsstokken er det ikke fordi man _ønsker_ å kvitte seg med gjessene som
    legger gulleggene, men p.g.a. systemets tvang man blir nemlig utkonkurrert
    av andre hvis man ikke gjør det. Med en sånn utvikling vil stadig flere
    kapitalister se seg om etter virksomhetsområder som p.g.a. sin _natur_ må
    forbli arbeidsintensive svært lenge eller for alltid. Det er på denne
    bakgrunn vi må forstå de transnasjonale storselskapenes press for å få
    gjennom GATS, et regelverk som gir dem mulighet til å ta over virksomhet
    som
    nå utføres i regi av offentlig sektor.

    Kritikere av privatiseringsoffensiven legger vekt på "ideologi"
    kapitalistene og makthaverne styres av tvangsforestillinger om at alt bør
    foregå i privat regi, fordi "det er effektivt". Men dette er helt sekundært
    i forhold til det ikke uttalte og primære motivet:
    _Å_få_kontroll_over_slik_samfunnsnødvendig_virksomhet_som_er_arbeidsinte
    nsiv
    _og_i_liten_grad_kan_automatiseres_.

    Mange erklærte marxister er opphengt i forestillinga om at profitt kommer
    fra "verdiskaping", som bare foregår der det produseres varer, ikke
    tjenesteyting. I den grad tjenesteytende virksomheter gir profitt til
    eierne, så er det fordi disse får andel i profitt som bare kan høstes der
    hvor det lages (fysiske) varer. Denne feilaktige analyse, og
    "verdiskapings"begrepet, burde vært kassert for lenge siden. I framtidas
    gjennomautomatiserte samfunn vil det faktisk være motsatt: Profittraten i
    vareproduserende virksomheter, som vil ha svært få ansatte, vil avhenge av
    i
    hvilken grad kapitalistene i tjenesteytende virksomheter er i stand til å
    presse ned lønna til de mange ansatte der. Utbyttet av det vil disse
    kapitalistene så, via prismekanismen, dele med kapitalen i vareproduserende
    industri, slik at profittraten der blir på samme nivå.

    Det er på denne bakgrunn fullt mulig med en varig kapitalisme i stadig
    teknologisk utvikling, hvor profitten høstes fra en økonomi hvor det
    overveldende flertall er sysselsatt i tjenesteyting, og hvor alt er privat:
    Politi og fengsler, skoler, sjukehus, aldershjem og barnehager. For bedre å
    kjempe for noe annet enn ei slik framtid, må venstresida komme til klarhet
    om disse tingene.

    Trond Andresen



    This archive was generated by hypermail 2b29 : Tue Mar 27 2001 - 01:40:27 MET DST