Jeg prøver å forestille meg framtidssamfunnet skissert av Trond, men først
en kommentar til første avsnitt. Det blir noe innskrenkende i tankegangen å
hevde at det bare er arbeidere som skaper verdier. Det er arbeidet som
skaper verdier - dog ikke mer enn det samfunnsmessige nødvendige arbeid. I
den grad vi blir rikere (bruker mindre av vår tid til å "brødfø" oss) vil
de menneskelige økonomiske behov rette seg i stadig større grad mot
behovsdekning fra den tjenesteytende næring (som er arbeidsintensiv).
Dertil skal det også tilføyes at det også kontinuerlig skjer et
samfunnsnyttig arbeid i å redusere verdien av varer/tjenester
(industrialisering av oppfinnelser og teknologiske nyvinninger).
Altså, i "tre timers arbeidsdag og to dagers arbeidsuke" -perioden har det
skjedd vidunderlige ting i den teknologiske utviklinga. Det kapitalistiske
produksjonssystemet har presset ned prisene på industriproduksjonen slik at
fagorganisasjonene (ILO) i de siste 40 år har tatt ut produksjonsvinsten
hovedsakelig i mer fritid, EU, USA og Asiatiske handelsorganisasjoner har
blitt enige om felles arbeidstidsordninger med høyere arbeidstidskvoter for
de fleste 3. verden stater for å forhindre konkurransemessige vridninger
mellom de rikeste landene. Prisene på knapphetsgoder er enormt høye noe som
har stimulert i investeringer og bruk av alternative ressurser. Arbeidsfolk
i tjenesteytende sektor har tilnærmet samme arbeidstid som i industrien noe
som gjør prisene høye, men helse, skole, reise- og statusforbruk skaper
stadig nye store markeder for konsum og investeringer som ikke er så
prisfølsome (mange forskjellige markedssegmenter) og risikopregede som
industriproduksjonen. I tillegg skjer det fortsatt kontinuerlig teknologisk
utvikling og motemessig tilpasninger som tiltrekker risikokapital. De store
regionale avtalene om "ikke konkuransevridende og anti monopol"
begrensninger har ført til investeringer i 3. verden stater hvorav noen har
måttet redusere arbeidstiden for å få salgsrettigheter til de store
handelsblokkene.
Med andre ord: Kapitalismen fungerer like bra/dårlig om 100 år som i dag.
-----Opprinnelig melding-----
Fra: Trond Andresen [SMTP:trond.andresen@itk.ntnu.no]
Sendt: 22. mars 2001 13:09
Kapitalismen kan leve evig
Denne overskrifta passer dårlig i denne avisa, som tilhører en tradisjon
hvor mange mener at "vel kan kapitalismen oppnå midlertidige framganger,
men
den er på lengre sikt dømt til å gå under". Argumentasjonen går omtrent
slik: Fordi produksjonen blir stadig mer automatisert, vil kapitalistenes
utgifter til maskiner og andre produksjonsmidler bli mer og mer dominerende
i forhold til utgifter til lønninger. Og siden det bare er arbeidere som
skaper verdier, så vil profittraten, forholdet nellom profitt og
kapitalutgifter, synke. Kapitalisme og utbytting må derfor visne hen, eller
hur?
Forestill deg et framtidssamfunn to hundre år fram i tida, hvor
vareproduksjon utføres i helautomatiske fabrikker med ytterst få ansatte.
Menneskenes rolle blir bare å drive litt vedlikehold og å utvikle enda mer
automatiske produksjonsløsninger med (kanskje) tre timers arbeidsdag og to
dagers arbeidsuke.
De mer framsynte av kapitalistene ser at det kan gå denne veien. Derfor
driver de stadig sterkere lobbyvirksomhet for å få ta over slike oppgaver
som offentlig sektor utfører i dag: Undervisning, omsorg, helse. Dette er
oppgaver som i liten grad kan automatiseres de vil p.g.a. sin natur forbli
arbeidsintensive. Også om hundre år vil den vesentligste utgiftspost i en
skole, en barnehage eller et aldershjem være lønn til personalet. Og skal
man som kapitalist ha god sjanse til profitt på en virksomhet, må en størst
mulig andel av kapitalistens utgifter være lønninger, fordi det er bare
denne typen utgifter kapitalisten kan redusere gjennom den makt han har som
eier i motsetning til renter og avdrag på lån, og utlegg til råvarer og
utstyr, som er fastlagt av forhold utafor bedriften som kapitalisten ikke
er
herre over. Når kapitalister i industrien stadig automatiserer og
reduserer
arbeidsstokken er det ikke fordi man _ønsker_ å kvitte seg med gjessene som
legger gulleggene, men p.g.a. systemets tvang man blir nemlig utkonkurrert
av andre hvis man ikke gjør det. Med en sånn utvikling vil stadig flere
kapitalister se seg om etter virksomhetsområder som p.g.a. sin _natur_ må
forbli arbeidsintensive svært lenge eller for alltid. Det er på denne
bakgrunn vi må forstå de transnasjonale storselskapenes press for å få
gjennom GATS, et regelverk som gir dem mulighet til å ta over virksomhet
som
nå utføres i regi av offentlig sektor.
Kritikere av privatiseringsoffensiven legger vekt på "ideologi"
kapitalistene og makthaverne styres av tvangsforestillinger om at alt bør
foregå i privat regi, fordi "det er effektivt". Men dette er helt sekundært
i forhold til det ikke uttalte og primære motivet:
_Å_få_kontroll_over_slik_samfunnsnødvendig_virksomhet_som_er_arbeidsinte
nsiv
_og_i_liten_grad_kan_automatiseres_.
Mange erklærte marxister er opphengt i forestillinga om at profitt kommer
fra "verdiskaping", som bare foregår der det produseres varer, ikke
tjenesteyting. I den grad tjenesteytende virksomheter gir profitt til
eierne, så er det fordi disse får andel i profitt som bare kan høstes der
hvor det lages (fysiske) varer. Denne feilaktige analyse, og
"verdiskapings"begrepet, burde vært kassert for lenge siden. I framtidas
gjennomautomatiserte samfunn vil det faktisk være motsatt: Profittraten i
vareproduserende virksomheter, som vil ha svært få ansatte, vil avhenge av
i
hvilken grad kapitalistene i tjenesteytende virksomheter er i stand til å
presse ned lønna til de mange ansatte der. Utbyttet av det vil disse
kapitalistene så, via prismekanismen, dele med kapitalen i vareproduserende
industri, slik at profittraten der blir på samme nivå.
Det er på denne bakgrunn fullt mulig med en varig kapitalisme i stadig
teknologisk utvikling, hvor profitten høstes fra en økonomi hvor det
overveldende flertall er sysselsatt i tjenesteyting, og hvor alt er privat:
Politi og fengsler, skoler, sjukehus, aldershjem og barnehager. For bedre å
kjempe for noe annet enn ei slik framtid, må venstresida komme til klarhet
om disse tingene.
Trond Andresen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Tue Mar 27 2001 - 01:40:27 MET DST