Jeg hørte på "Sånn er livet" onsdag med Bjørgulv Braanen, Klassekampen, i
debatt med Truls Lie fra Morgenbladet. Og en utrolig tåpelig programleder
som hadde funnet fram et urgammalt arkivopptak fra en ML-demonstrasjon i
Stortinget i 1972 eller deromkring, for å illustrere hvor skadelig folk
ville synes det ville være hvis Klassekampen hadde tatt initiativet i stedet
for Morgenbladet.
Søkt, sier du? Ja, det tok ikke av i det hele tatt, ikke
minst etter at Bjørgulv B. gjentatte ganger gjorde det klart at KK aldri
hadde vært interessert i å spille noen sånn rolle, og det blei bare pinlig
for programleder.
Nok om det. Truls Lie sa veldig tydelig hvorfor han støttet Attac: Det var
fordi de fattige kan få glede av den avgifta som kan legges på de svære
kapitalstrømmene! Systemkritikken var meget fraværende. Kanskje det er
"veldedighetsperspektivet" som er hovedgrunnen til at en del JA-folk
og/eller konservative trykker ATTAC til sitt bryst? Forøvrig benyttet Lie
anledninga til åpen og enkel agitasjon for norsk EU-medlemskap, noe som
fungerte dårlig siden dette var på sida av temaet.
Ellers er jeg ikke i tvil om en del JA-folk hopper på ATTAC som en
rein manøver for å hindre Nei-sida å få enda mer vind i seilene.[1] De
ønsker å spille rollen som propper i flaskehalsen. Ved å fylle opp styrer
etc. med sine folk, kan de hindre at deres politiske motstandere kommer i
posisjoner og setter dagsorden.
En tredje grunn til at en del uvante folk hopper på ATTAC, tror jeg er at det
rett og slett er trendy akkurat nå. "ATTAC(k)" klinger kult, dessuten er det
fransk. Og at det er starta av Le Monde Diplomatique (Paris) og Information
(Køben) gir det intellektuell kredibilitet på cafeene. Journalister som
ellers bare fnyser av nisseluene i Nei til EU liker ATTAC (det
er som nevnt fransk, intellektuelt og trendy), og det er sjølsagt et pluss
for oss andre: Det er lurt å like sånt som toneangivende journalister
liker -- livet glir lettere da. Hvis dette er en viktig del av motivet hos en
del personer (inklusive journalistene), kan vi ikke forvente stayer-evne,
for motene skifter.
En fjerde grunn som gjelder Morgenbladets folk spesielt, er rett og slett
ønsket om å bli nevnt i samme åndedrag som Information og Le Monde
Diplomatique. Morgenbladet strever, og dette vil kanskje gi legitimitet i
nye kretser, økt status og opplagsøkning.
Trond Andresen
********
[1]
Dette har en parallell i AKPs opptreden i en periode på 90-tallet for å
kontrollere RV: Å få valgt inn et AKP-lojalt null i landsstyret - i
det minste bare for å hindre at en (dyktigere) person som var uavhengig av AKP
fikk plassen. Jeg hadde den tvilsomme glede av å se dette skuespillet
utfolde seg på et par RV-landsmøter. Knapt noe kan mer frata en person
appetitten
på radikal partipolitikk, enn slikt.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Sun Mar 25 2001 - 15:27:12 MET DST