Men hva vil det si å ta vare på barn, kan noen gi meg noen god
forklaring på det, da jeg var barn likte jeg voksne som var seg selv,
ikke ville oppdra meg for enhver pris, ikke skulle passe på meg, dra
omsorg for meg, og så videre, jeg regner med at alle barn er sånn.
Fadderordning er en grei ordning her på Blindern, innvielse, i
samfunnet, her, sånt skulle vært gjort også for innvandrere, jeg skal
foreslå dette for de rette instanser.
Foreldrene er nok først og fremst innviere i samfunnet for barna, lærer
dem det de trenger for å kunne klare seg alene i samfunnet. Det må være
synspunktet, tar dem med til venner, lar dem se på TV, bruke datamaskin,
og så videre, lærer dem å sparke fotball, spille sjakk, la dem leke med
venner, av begge kjønn, så er de en å prate med når barnet har det
vanskelig, opplever noe fælt. Vanskeligere er det ikke.
Så for barnet er det jo ett fett <underline>hvem</underline> som innvier
det i samfunnet, poenget er at det er noen. Så foreldrene har ingen
metafysisk betydning for barnet, selvfølgelig, det er det bare dumme
foreldre som liker å tro.
Et barn ønsker sikkert å vite hvem som er dets foreldre, jo, jeg tror
nok det, ha kontakt med dem, men dette overdrives altfor mye, det er
poenget at man kan snakke med barn, uansett om det er ens eget barn eller
andres, man kan ikke si at "det der er foreldrenes ansvar", og så videre,
det er en privatisering av dette med barn. "Mitt barn", og slikt tull, du
er alene i verden uansett om du har barn eller ikke. Det selvstendige
menneske kan selvfølgelig komme til å få barn, poenget er at ingen
slipper fri barn, slik det er i samfunnet nå.
Bror Wyller