En uttalelse jeg finner høyst besynderlig ettersom jeg tidligere blant
annet har skrevet følgende:
>De viktigste problemene i dag er fattigdom, miljøødeleggelser og krig.
>Alle er av global art. De moderne vestlige demokratiene av
>nasjonalstatlig karakter klarer ikke å løse problemene, men forverrer
>dem. Det er
>situasjonen. Tallet på transnasjonale selskaper er visstnok anslått til i
>dag å ha passert 40 000, og de 200 største firmaene i verden står for en
>fjerdedel av verdens økonomiske aktivitet samtidig som de bare kan tilby
>trekvart prosent av arbeidsplassene. Det første som må fastslås er
>naturligvis at ordet markedskrefter er feil, det er ikke naturlover i
>markedet, økonomien går ikke bare sin gang (det er denne laissez-faire
>feilslutningen omtrent på linje med den økomomiske determinismen med
>røtter i marxismen (heldigivs revidert av Gramsci)). Markedet er heller
>ikke entydig godt eller ondt. Det tilbyr mennesker
>livsmuligheter/mulighter for kulturell realisering, men skaper
>sosiale/økonomiske forskjeller. Det er det siste vi må få has på.
>
>Naturligvis henger det politiske og det økonomiske sammen. De globale
>økonomiske systemene (og de kulturelle) kan ikke nedfinnes, men hvis de
>skal kunne styres må også politikken være global.
>Idealet man må jobbe for er altså etter min mening den universelle
>velferds/sosial-stat (med det den differensierte politiske
>maktfordelingen) som uavhengig av nasjonale interesser ("norsk
>konkurransedyktighet") kan sette en "sluttstrek for enevoldsstyret til
>finansmarkedene" (Bourdieu i en krass kritikk av Tietmeyer, sjefen for
>den Tyske Bundesbank).
Andresen skriver videre:
> >Når Emil nå kommer trekkende med den patetiske pratmaker og
> >høyresosialdemokrat
> >Reiulf Steen til støtte for sitt syn, er det som å høre broilerne på stand
> igjen.
Synet til Steen var at det er beklagelig at makten sitter i
finanskonsernene og ikke i politikken, noe man kan se fordi 'ingen'
kvinner styrer de multinasjonale selskapene. Steen kommer altså med
kaptial-kritikk, vestlig-demokrati kritikk og feministisk kritikk. Er det
broilere på stand for Trond Andresen so be it, og det sier også mye om
sistnevntes fabelaktige evne til å ta mann i steden for ball.
Jeg har aldri forsvart hverken Maastricht eller roundtables.
Litteraturtips: Habermas og Elias: Nasjonalisme og nasjonal identitet; mye
om demokrati og EU og nasjonalstater, Liber (tidsskrift redigert av
Bourdieu, utgis i tidsskrifter i mange land, i Norge i Samtiden: se nummer
2/3, 1997, Libers temanummer er 'Markedets sensur'.
At Trond Andresen ikke klarer å se at problemet med de transnasjonale
selskapene ligger dypere forankret i den nasjonalstatlige organiseringen
av verdenssamfunnet er nesten ubegripelig. Det er opprettelsen av
nasjonalstaten (i forlengelsen av territorialstaten) som har sikret
infrastrukturen/rammebetingelsene i forvaltningen slik at det
kapitalsitiske økonomiske systemet har kunnet utvikle seg over hele
verden. Man må først og fremst gjøre noe med kilden (den suverene
nasjonalstatlige organiseringen) for å få has på sykdommen (envevoldsstyret til
finansmarkedene). Naturligvis er det idealisme å snakke om en universiell
stat, men det er adskillig bedre enn å spille den rustne, gamle plata med
hakk i, om og om igjen.
Emil Røyrvik