"Ansvar for egen læring" og andre typer god-setninger og godord som
"selvhjelp" og "pasientmedvirkning" er byråkratiske begreper laget av
staten for å si at de staten henvender seg til må delta aktivt for at det
skal bli noe ut av kontakten mellom staten og befolkningen. "ansvar for
egen læring" kommer fra lærere, "selvhjelp" fra sosialvesenet,
"pasientmedvirkning" kommer fra legene. Det er disse profesjoners svar på
syndromet utbrenthet, som rir alle omsorgsprofesjoner som en mare.
Hvorfor blir en lærer utbrent, jo, fordi han hun skal overta totalt
ansvaret for de han hun underviser. Det samme med en sosionom og en
lege.
Det er mye bra med dette, man skjønner mer kommunikasjonens betydning,
man kan bare stimulere mennesker til selvstendighet, man kan ikke overta
ansvaret for dem.
Men som så mange godord fra staten blir dette lett bare ord, uten
innhold, man kan for eksempel sitte på et legekontor, får slengt i trynet
et smil fra legen om "hva syns du bør gjøres her?" eller liknende, eller
til en elev, "hva vil du lære i dag?" Velmenende forsøk som nok først og
fremst blir opplevd som ubehjelpelig og komisk, for er ikke legen og
læreren og presten og sosionomen eksperten på dette. Eller, dette er bare
tillært og overfladisk av statens representant. med lønn. Eleven og
pasienten får ikke lønn.
Lønn får man dersom man gjør noe som kommer andre mennesker til gode. Du
gjør noe som en eller flere setter pris på, og betaler for. Studentene
får i og for seg litt lønn, i form av lån og stipend, og pasienter får
dekt mye av legehonoraret, og får penger på den måten at de kan bli
friske av legetjenesten, bli i stand til å jobbe, og så videre, men det
er hjelperen som får høyest lønn. Først og fremst. Det er dermed et
ulikeverdig forhold, noen får penger, andre får det vesentlig
<underline>ikke</underline>.
Dette er kommunikasjonssituasjonen, Trond Andresen foreleser for masse
folk, får forholdvis mye mer penger enn de studentene som sitter og hører
på han. Dette er viktig. da må han virkelig anstrenge seg for at folk
skal høre på han, ikke rart at folk snakker sammen i timene, har beina på
bordet, og så videre, for hva tjener jeg på å sitte å høre på han fyren
som her driver og snakker til meg for feit lønn, om et eller annet som
kanskje ikke interesserer meg noe særlig.
<center>*
</center> Læring. Det fins en overdreven tro på kulturarven. Men det har
kommet en sterkere og sterkere kritikk av dem, vist ved elevopprør, vist
ved 68-opprøret, vist ved kommunismen, vist ved fine analyser av
samfunnet, fra Hegels analyse av herre-trell-forholdet, for eksempel, som
viste fram undertrykkinga, at den er til stede, så altså, slaver jobber
dårligere, folk som blir behandlet ovenfra- og ned jobber dårligere, folk
som har lavere lønn enn sjefen jobber dårligere, selvfølgelig, for
hvorfor skal de fore sjefen med penger og ære.
Likeverd, er det eneste som nytter. Man må snakke sammen for å få
innsikt.
Så da er den posisjon man har uvesentlig, man må bare stole på seg selv,
høre på dem som man syns sier en noe fornuftig. Så da kan "ansvar for
egen læring" være et greit slagord, og "selvhjelp", for det man vil lære
seg bestemmer en selv, man bestemmer selv hvem man vil snakke med, dra
lærdom av.
Så jeg snakker både med trotskister og stalinister og hvem det skal
være, selvfølgelig, og med muslimer og kristne, nå leser jeg Koranen,
etter å i vinter å ha lest Bibelen noe grundig, nå kan jeg for eksempel
si at Bibelen og Koranen er nokså like, og at forskjellen mellom
kristendom og islam stort sett bare dreier seg om kultur, om nedarvede
levesett i disse forskjellige landene, som fundamentalistene har ført
fram, man må virkelig kjempe mot både den kristne og den muslimske
fundamentalismen, i USA og i muslimske land, og i Norge.
Hvordan gjør man det, jo, ved å snakke deres språk, lære seg deres
språk, der har jeg selv tatt ansvar for egen lærling, ved å lese Bibelen,
først, i dette mer og mer kristne samfunnet som Norge er, for å få dem i
tale, for å få makta i tale, for Norge er blitt et mer og mer
amerikanisert samfunn etter nei til EU, med Bondevik og Hagen, som
henholdsvis demokrat og republikaner, forholdsvis kristne, mer og mer
fundamentalistiske, så når vi kjemper mot Bondevik og Hagen kjemper vi
samtidig mot USA. Husk det. Det er sterke krefter.
Bondevik og Hagen begynner å få 40% til sammen, det er mye, det er nytt,
de glatte pentkledde klåfingra amerikanerne, som de er, som ser ut som
Bill Gates og Bill Clinton og George Bush og jeg veit ikke hva,
Arbeiderpartiet og Høyre er bare knotete gammeldagse europeere i forhold,
intellektuelle mennesker som ikke kan uttrykke seg så klart og
skråsikkert og retorisk som Bondevik og hagen, som er flinke til å smile
og vet medias betydning. Bondevik med sigar, for eksempel, meget smart.
Dette er en verre fremmedgjøring av det norske samfunnet, som kommer
sammen med reklamens større og større annektering av virkeligheten, på
TV-kanaler, for eksempel, der det å tjene penger blir gjort til det
eneste saliggjørende mål i livet. Vær din egen lykkes smed. Tjener du
ikke penger, er du syndig. Sier folk som Bondevik og Billy Graham og Carl
I. Hagen.
Jeg setter dette på spissen, for å vise en trend, men det er nødvendig,
for dette kristelig folkeparti - samfunnet er nokså smart, får sine saker
diskutert i media, på dagsorden, hva bryr jeg meg med kontantstøtte og
slikt, for dette er for å konservere familien, med to barn, familien, som
det amerikanske samfunnet også hyller, snakker om at familien ikke må
oppløses, og slikt, det neste blir vel at skilsmisse omtrent blir
forbudt, i en verden som går mer og mer mot selvstendighet, 50% av
husstandene i Oslo er en-persons-husstander.
<center>*
</center> Dette er et godt eksempel, for Kristelig Folkeparti har
tilranet seg makten, folkens, ved å monopolisere meningene, begynt med
kontantstøtten, neste er nesten at kvinnen skal være hjemme, en meget
reaksjonær trend, det er så jeg får frysninger nedover ryggen, dette er
kristen fundamentalisme, kong David fra Bibelen hadde by the way et utall
koner, kong Salomo hadde 700, så dette med at "du skal ikke bryte
ekteskapet" gjaldt bare Jørgen Hattemaker, altså ikke kong Salomo. De ti
bud er for underklassen, for å holde dem i ro. meget undertrykkende, si
at Gud har sagt dette, meget vanlig, få autoritet på sin egen makt,
kongedømmet av Guds nåde.
Man bør gå så hardt til verks. man er her og der for opphengt i moral,
det er klart at det er en anakronisme å si at Stalin drepte for mange
mennesker, for man var ikke selv der det skjedde. For det er selvfølgelig
bedre å drepe et menneske enn å dø selv. Det var sikkert alternativet for
Stalin, det kan jeg tenke meg.
Mord. Man kan ikke dømme mordere. Jesus sa for eksempel dette også, "døm
ikke, for at ikke I selv skal bli dømt". Meget bra, det går ikke an å
dømme noen. St. Halvard, Oslos skytshelgen, hjalp en kvinne som var
beskyldt for tyveri, ble drept. Han viste, at man ikke kan dømme folk,
man må se på mennesket, ikke på handlingen.
<center>*
</center> Så her er kristendommen i sin essens, du skal elske din neste
som deg selv, men du kan bare elske din neste dersom du selv lever,
dersom du selv tar vare på deg selv først, det kommer først.
Så "ansvar for egen læring" er et diktat som kommer fra lærere, for de
tar for lite vare på seg selv, skal pode pensum inn i elevene, for enhver
pris, for det står i studieplanen, det får de penger for, så har de
kommet fram til at også elevene fins, at de er selvstendige mennesker,
som ikke vil høre på læreren uten videre, så da må de fragi seg ansvaret
for at folk lærer. Det samme med sosionomer, som føler at de ikke klarer
å hjelpe folk noe særlig, så da skal de gi folk forståelse for at de må
hjelpe seg selv, først og fremst, altså veldig mye en
ansvarsfraskrivelse, som leger, som snakker om påsientmedvirkning.
Så enhver skal være sin egen lykkes smed, dette er også et amerikanisert
samfunn, hvor du ikke får hjelp av noen, hvertfall ikke av samfunnet, må
klare deg sjæl, som Rune Gerhardsen sier, man skal ikke sy puter under
armene på folk, noe annet er snillisme.
Så folk burde se mer det, at staten med alle midler forsøker å få deg
til å tro at du er alene, at du ikke kan regne med hjelp av noen, at du
må ordne opp selv, være en cowboy, harry, gå over lik, for å komme deg
fram og opp i samfunnet, en alles kamp mot alle, da skjer ikke
revolusjon, da består maktstrukturen, for folk vil bare inn i
maktsamfunnet selv, remplassere de som er der, og fungere like
undertrykkende som de gamle, det er det som har skjedd med enhver
revolusjon hittil, gamle makthavere er bare erstattet av nye, det er
meget trist.
Men analysene holder, Karl Marx holder, symbolet på undertrykkinga ser
jeg i Norge i dag på som kjøpesentrene, varene, som bugner i butikkene,
mens masse folk går for luselønn, med masse dumme ting å kjøpe i enhver
butikk, det er fælt, trist, vindt, for hva skal vi med alle disse varene,
det gjør oss ikke lykkeligere, det gjør oss litt lykkeligere et sekund,
så driter vi i dette dataspillet, som bare er et påfunn, for å lime oss
fast til datamaskinene, i stedet for å gå ut og snakke med folk, for det
er altfor vanskelig.
Bror Wyller