En av mine hypoteser om overvåkingen er ellers, at den har som hovedformål å
skremme folk vekk fra venstresida/opposisjon. Følelsen av å bli holdt øye
med er ikke alltid behagelig. Selv om slikt aldri kan bevises å foregå i
øyeblikket, vet alle likevel at det foregår. Dermed tjener det sitt formål.
Det er hersketeknikk, og bevis på at det samfunnet vi lever i er
skinndemokratisk, alltid rede til å suspendere demokratiet og ellers ivrig i
ferd med å inndemme det, å forebygge at det begynner å virke. Formålet med
sendemokratiet er et skinn, en reklameeffekt: illusjonen av demokrati i et
samfunn på gli mot totalitarismen i liberal avtapning. Et av EU-prosjektets
hovedformål er å ytterligere begrense demokratiet, der hvor det er for
vidtgående og kostbart, f.eks. i Skandinavia. Derav de stadige angrep på
velferdsstaten. Jeg forstår derfor hva som får folk her på KK-forum til å
mistenke hverandre, og hva som er effekten (og målet) når nynazister
plutselig sender meldinger. Jeg forstår også hva som gjorde Stalin og andre
paranoide: de var preget for livet av zarismens terror. Det skapte en slags
kollektiv psykose som med blodig ironi gjenskapte det gamle i en ny utgave.
Sosialismens nederlag skyldtes bl.a. dette. Jeg vil ikke oppfattes slik at
jeg triumferer over en personskjebne som Stalin, som i grunnen er tragisk.
Men vi må prøve å innse hvorfor det gikk så gruelig galt.
Det er ikke sikkert at internett bidrar så mye til demokrati. Ihvertfall er
det ikke lett å være optimistisk på demokratiets vegner i vår tid, det er
mye lettere å tro, at Orwell har fått rett.
Fra perioden rundt 1968 husker jeg en interessant historie fra venstresida i
USA: på et mindre studentdebattmøte oppdaget etterhvert deltakerne, at de
alle kom fra forskjellige politiorganisasjoner. USA er nok ekstremt, og
historien kan være oppdiktet, men tendensen er symptomatisk, et uttrykk for
den dype perversitet i vår tid. I Kairo finnes etter sigende 30000
politispioner, de fleste jobber som drosjesjåfører og lytter til
passasjerernes samtaler.
Vh. Karsten Johansen