Av en eller annen grunn har Ekeland begynt å glemme å sende sine innlegg
til KK-forum, dette innlegget er såvidt jeg kan se ikke distribuert på
veven. Meget beklagelig.
For jeg vil gjerne diskutere denne saken med den gamle ml-eren Ekeland i
full offentlighet på KK-forum slik at alle interesserte kan bli klar over
hvor uenigheten vår går.
Det opprinnelige AKP (ml) stod ikke for samme sysnpunkt som Ekeland her gir
uttrykk for, at det var stalinismen som korrumperte Sovjetunionen. Tvert om
støttet man Mao, som mente at Stalin var en stor bolsjevik, mens det var
den mer forsonlige Kruschev som ødela moroa.
Men jeg forstår at Ekeland har tatt selvkritikk på sin ungdommelige
stalinisme, og forsøker seg nå med en annen vri, men med samme utfall, at
Oktoberrevolusjonen i 1917 på en eller annen måte ble korrumpert og at
Sovjetunionen gikk fra å være et progressivt samfunn over til å bli vel så
reaksjonært som den kapitalistiske verden. Men nå er det ikke lenger den
tesen om "fredelig sameksistens" som angripes, nå er det byråkratiet som
blir synderen, og Stalin som byråkatiets grunnlegger.
Slik opererer Ekeland med en ny metafysikk, som i likhet med den gamle,
stalinistiske metafysikken er like venstreradikal og like lite
marxist-leninistisk. Den nye metafysikken innebærer at all makt
korrumperer, det blir liksom en lovmessighet bak at Sovjetunionen visstnok
skulle stivne til en byråkratisk monolitt, og utfordringen og oppgaven for
Ekeland bli å studere hvordan denne maktas korrumpering fant sted.
Men det jeg gjør mitt beste for å formidle for dere her på KK-forum er jo
at hverken tesen om fredelig sameksistens eller den stalinistiske
voluntarismen innebar at Oktoberrevolusjonen mislyktes. Byråkratiet som
Ekeland kritiserer var selvfølgelig helt legitimt i et samfunn som var og
ble et diktatur, proletariatets diktatur, omgitt av kapitalistiske og
idealistisk aggressive motstandere. Sosialismen var helt avhengig av
kontroll og oversikt og kunne hverken på 30, 50, 60 eller 70-tallet slippe
alle krefter fri og overlate verden til seg selv. Ekeland og KVJ og alle
de andre gamle 70-tallskameratene har store problem med å svelge dette, og
inntar til syvende og sist en rent anarkistisk posisjon, ala fyrst
Kropotkin, som heller ikke syntes noe særlig om proletariatets diktaur og
ville ha forandring her og nå på flekken.
I sovjetiske kilder omtales denne voluntarismen som ekstremisme, ta Bader
Meinhof-gruppen f.eks. som sprengte bomber og gjorde alt mulig spetakkel
for "vekke menneskene". Men folk er ikke sånn oppbygd, folk trenger tid, de
ser ikke lyset bare de hører en bombe springe eller leser en kronikk i
Aftenposten, folk må få jobbe med saken og det må skapes rammer slik at
folk kan få jobbe med saken, og selv få finne ut av ting, uten å bli
hverken overvåket eller oppsagt fra jobben. Det er poenget med
proletariatets diktaur, hverken mer eller mindre.
Den mest sosialistiske bevegelsen i Norge idag er slik jeg ser det dessvere
ikke NKP, som jeg mistenker for å ha blitt kuppet av CIA, men Erik Dammans
Framtiden i Våre Hender. Erik Damman ligger uhyre nært opp til det
dialektiske materialistiske paradigmet og stiller omtrent de samme
spørsmålene, etterlyser et helhetsyn i vitenskapen. Ikke rart da at Erik
Damman på 70-tallet møtte sterk motstand fra Arne Ekeland og hans venner,
Damman brøt nemlig i deres øyne med den rette marxismen-leninismen, som
satte brødkrav og aktivisme høyest. Så ikke kom og spør meg om jeg vil
kjøpe aksje i Klassekampen.
vennlig hilsen Sigurd Lydersen
>Men det kan etter min mening argumenteres nøye og detaljert for at den
>marxismen som bolsjevikene stod for i 1917 - grensesprengende, kritisk,
>skapende - ikke har noe til felles med "marxismen - leninismen" (les
>stalinisme). Den fysiske likvideringa av de fleste av de framtredende
>bolsjevikene er i og for seg et tilstrekkelig argument. (Jfr. filmen "Brent
>av solen").
>
>Det KVJ gjør i sine spørsmål er nettopp å vise hvorden stalinismen er
>bolsjevismens negasjon (selv om opphavet er felles). Man går fra
>stenografiske referater av Sentralkomiteemøtene - hvor alle
>meningsforskjeller ble blottlagt til absolutt taushet og total enighet.
>Man går fra litterær frihet og eksperimentering til ensretting (kalt
>"sosialistisk realisme"). Man går fra NEP til tvangskollektivisering.
>
>Krustsjov-epoken var et reelt tøvær. Det kom ut bøker som "En dag i Ivan
>Denisovitsj liv", eller Nekrich bok om "Mordet på den røde arme" (Om
>Stalins fullstendig svikt i forbindelse med Hitlers angrep 22. juni - og de
>enorme tapene det førte til i starten). Osv. osv. Men tøværet forble veldig
>begrenset, byråkratiet var fortsatt mektig og skjønte at fri kritikk av
>"personkultusen" lett kunne bli farlig.
>
>NKP er nettopp det partiet som i alle avgjørende øyeblikk har stått trofast
>på regimets side - mot enhver opposisjon. Støtte til det herskende
>byråkratiet har vært partiets raison d'etre i snart 70 år! Det kan ikke
>reformeres.
>Vh
>Anders E