<underline>Slottet(fritt etter Franz Kafka)
</underline>B kom en tur til en liten by, hvor han hadde fått jobb på
slottet. Parnasset. Biblioteket. Han var ikke helt sikker, men det var
visst noe greier med å kunne skrive innlegg på Klassekampen-Forum, en
liten avis, som tok mål av seg til å bli større, som skulle være et forum
for "venstresida", noe B visste var noe som ble dannet under den franske
revolusjon, de som satt til venstre i nasjonalkonventet, motsatt de som
satt til høyre. Altså en konkret sak som var blitt en metafor, som blir
brukt uten blygsel blant alle som kaller seg kommunister, sosialister og
revolusjonære, nå visste B at mange hadde kritisert dette begrepet, blant
annet Arne Næss, filosof, som for lenge siden forsøkte å innføre en
"grønn pol", mellom det "røde" og det "blå", men slike metaforer på
politiske standpunkter var vel ikke særlig spennende, slik at de brune
skulle være lengst til høyre, og så videre, hvem kunne få forstand av
slikt. Men han hadde fått jobb på dette slottet. Parnasset. Forumet.
Foreløpig uten lønn, det var visst snakk om en slags prøvetid, som kunne
bli lang, før han kunne framstå som "en av oss", eller "ikke en av oss",
ville ingen diskutere med ham. Det var han klar over. "En av oss"(Mathias
Bismo) virka kul, spennende, det samme med "en til av oss"(Karsten Vedel
Johansen), og flere, og "ikke en av oss", (Jostein Laugaland) fikk også
mange diskusjonspartnere, slik at B skjønte at her dreide det seg om å
velge side, for eller mot "oss". Vi som bebor slottet, som har gjort
denne spalten til sin.
Nå er det slik, at kongen på slottet (Trond Andresen) gjerne viser
storsinn, og tar inn nye folk, blant annet B, men det var verre med
undersåttene, som ikke kunne annet enn å knote med navn som Rorty og
Lenin og Marx og Trotskij og Stalin, for på slottet måtte de ha en gud,
for den kristne guden var død, det var alle enig om, bortsett fra "ikke
en av oss".
B skjønte at her var det noe som het "den gjeldende diskurs", som han
måtte bruke lang tid på å lære, ble han opptatt på prøve var det klart at
han bare var opptatt på prøve, ble han dømt nord og ned i første innlegg
av en eller to, var det mange som ikke gadd å lese ham, for eksempel.
Så han smurte seg med tålmodighet, prøvde å bli venner med
slottsfunksjonæren Herr Klamm, som han aldri fikk kontakt med, viste det
seg, for Herr Klamm kunne ikke for sitt bare liv tenke seg å snakke med
B, det lå langt under hans verdighet, en slik førstereisegutt som viste
til en jobbkontrakt, nei, den der måtte han lenger ut på landet med. da
bestemte B seg for å oppsøke slottet, det var dyp snø, det gikk treigt,
men slottet lå der, alle kunne se det, det skulle vel gå greit å komme
seg opp, bare man tok seg tid, men så ble det mørkt, så måtte han snu, så
begynte han i gryningen dagen etter, da ble han bedt på kaffe i det
første, det beste huset, avlagt en eller to visitter, utenom slottet,
privat, på mail, men ikke diskutert med på forumet, nei, det var under
deres verdighet, så gikk den dagen også, med bare tull, han lurte på om
han noengang kom opp, til dette sagnomsuste slottet, ble debattert med,
fram og tilbake, likeverdig, skikkelig, slik at det kunne nå stor høyder,
slik at det ikke bare ble kranbgel, slik at venstresida kunne begynne å
diskutere rolig og målrettet, hva man skulle gjøre, istedet for å bare
kaste dritt på hverandre, noe som ble nydelig parodiert i filmen Life of
Brian, av Monthy Python, husket B på. Det er klart at revolusjonære
gjerne er sin egen verste fiende.
Så tenkte B, at til slutt kom vel dette til å gå bra, kanskje han skulle
gi opp å komme opp til slottet, kanskje det ikke hadde så stor betydning,
kanskje det var i helt andre fora viktige debatter foregikk, men det var
trist dette med slottet, som så så fint ut, så så forlokkende ut, der i
aftensolen, Østenfor sol og vestenfor måne, så han ga seg ikke, gikk på
med Sisyfos-kraft, siterte Jan Erik Vold, som sa at "Det er håpløst, og
vi gir oss ikke", sikkert inspirert av Albert Camus, myten om Sisyfos, om
den absurde handling, for å gjøre verden bedre, som i romanen Pesten,
også, han ga seg ikke, men ble tatt livet av, i en bilulykke, nei, det er
klart at revolusjonære er en stor kraft, men det er også klart at
motkreftene er sterke, hva med å prøve å stå sammen grunnleggende og
diskutere hva vi har felles, hva som er målet, hvordan nå fram dit, i
stedet for å bli hengende ved gamle guruer som er døde og begravede, nei,
vi må visseligen finne opp noe nytt, for den nye tiden, uten å måtte
risikere å bli kalt dumskaller, pappskaller, kontrarevolusjonøre, nei, vi
fikk inn et bra innlegg her, av Johansen, som siterte gode Marx, som
ville ha en levende bevegesle, en ekte bevegelse, det vil jeg også, så da
driter jeg i Kafka og alle sammen, så da er dette det jeg har å si, at
begynn å diskuter, situasjonen i dag, folkens.
Bror Wyller