Trond Andresen skriver:
>Og om du personlig gjorde en innsats i 1994, har lite med det å gjøre.
Nå tenkte ikke jeg på hva jeg gjorde selv i 1994, men IS som
organisasjon gjorde en kjempejobb i forhold til Nei til EU. Men IS mener
at EU-kampen er over, og derfor går ikke jeg inn på en ny konkret
EU-diskusjon her på KK-Forum. Jeg antar at den vil utarte til
diskusjoner om hvem som *virkelig* er mot EU og hvem som *ikke* er det.
Litt selvdisiplin må man ha.
Trond Andresen skrev:
>Til og med ML-bevegelsen i sin mest proletarisk-romantiske periode gikk
>aldri så langt som å hevde at alle medlemmene var arbeidere.
Her leser Andresen min tekst som Fanden leser Bibelen.
Jeg har aldri påstått at samtlige medlemmer i IS er arbeidere. Men en
hoveddel av IS-medlemmene er faktisk arbeidere. Det er kanskje lettere
for Andresen å "selge" sitt syn på IS hvis han først karakteriserer oss
som en gjeng studentrabbagaster! En hersketeknikk som raskt blir
avslørt. Vel, poenget mitt var at IS er en arbeiderorganisasjon som
faktisk driver med streikestøttearbeid på tvers av landegrensene, til og
med i Danmark, selv om Norge ikke lenger er et lydrike under København.
Trond Andresen skrev:
>Fortsatt så lurer jeg på *hvordan* det du kaller "klassebevisste norske
>og svenske arbeidere" argumenterte for unionsoppløsning, altså hva de
>faktisk *sa*. For jeg kan vanskelig skjønne annet enn at de MÅ ha hatt
>en argumentasjon som bl.a. bygget på at Norge som *nasjon* (grøss,
>Kjetil) hadde en historisk oppstått rett til eksistens som suveren
>stat?
Jeg har bedt om en smule tålmodighet. 1905 og alt det der er viktig og
klassebevisste arbeidere har selvfølgelig agitert på begge side av
kjølen for norsk selvstendighet. Om det var en argumentasjon basert på
norges rett til selvbestemmelse og dermed en selvstendig nasjon synes
jeg ikke vi skal være for bastante på, men det finner vi svaret på
siden.
Trond Andresen skrev:
>Men jeg har aldri skjønt hvorfor dere er *mot* EU.
Jeg på min side skjønner ikke folk som absolutt må forklare for oss
IS'ere hva vi egentlig burde mene - det er liksom så kjedelig å høre i
lengden at; "siden du er internasjonalist så må du være for EU". Vi
hadde mange argumenter i 1992-94: Sjefene var for EU og ville tjene på
et norsk ja i 1994 - det ville føre sjefene på offensiven i forhold til
arbeiderklassen. EU vil bli et europeisk festning mot verden utenfor -
en blokk som skal konkurrere med andre kapitalistiske blokker.
Arbeiderklassen har ingen interesse av en sterkere statsdannelse i
Europa. Ja, Trond Andresen kan jo se på avisene vi laget i den perioden
- "Nei til sjefenes Europa" gikk om igjen og om igjen, etter min mening
langt bedre en Klassekampens forside fra 1972.
Ganske riktig som Trond Andresen sier: "En "sjef er jo en sjef", enten
han styrer Statoil eller Siemens?" IS'ere har ikke den illusjonen at vi
tror at en norsk sjef er så mye bedre enn en sjef i Siemens - det ville
overraske meg hvis RV'ere lider av slike vrangforestillinger. Sjefene i
Norsk Hydro eller Statoil er jo nettopp eksempler på at norsk
kapitalisme er minst like grådig og imperialistisk som deres
klassefeller i og utenfor EU, ikke sant?
Før jeg går videre vil jeg friske opp hukommelsen til leserne, Trond
Andresen stilte nemlig dette spørsmålet i går:
>Hvorfor var det feil av fagforeninger og bedriftsklubber under
>EU-kampen å bruke argumentet om at det er lettere for arbeiderklassen å
>kjempe for progessive saker innafor den eksisterende norske
>statsdannelsen enn innafor EU-systemet, og at landets suverenitet
>derfor også er viktig å bevare for arbeidsfolk?
Jeg svarte at det var for tidlig å si om dette er feil - det vil det
selvsagt herske uenighet om i IS, men uansett - jeg har gjort meg
følgende tankegang:
Det er jo sånn at europeiske arbeidere har vist enorm kampvilje i de
siste årene: I Hellas og Italia mot nedskjæringer i forhold til kravene
for å bli med i den monetære unionen. I Frankrike og England for å få en
forandring og reformer. Det vi vel kan kalle venstresida har styrket seg
i disse landene, i Frankrike ser man til og med ut til å slå tilbake
nazistene i Le Pens parti. I Norge har man derimot fått en underlig
utvikling i det at FrP og KrF, to av de mest reaksjonære partier i norsk
historie, målbærer ropet etter reformer. Man stemmer KrF for en mer
liberal flyktningepolitikk og FrP for å få mer penger til sjukehusene.
Dette er selvfølgelig resultat av den noe spesielle politiske
situasjonen i Norge. Men det viser likevel at i stater, som i følge
Trond Andresen har mistet deler av, eller hele, sin suverenitet, går
faktisk arbeiderklassen til offensiv. Det sentrale spørsmålet er vel om
de kunne ha seiret i sine reformkrav om landene ikke hadde vært medlem
av EU og det er det alstå for tidlig å svare på. Derfor kan jeg ikke si
om det var galt av fagforeninger å si at det er lettere å få gjennom
krava dersom landet har sin suverenitet - jeg vil i alle fall vente til
jeg har litt mer å gå på.
Derimot kan jeg anta at det er kapitalismen som står i veien for
forbedringer - og nettopp fordi norsk kapital er involvert i et
imperialistisk system vil norske sjefer ikke ta noe annet standpunkt enn
deres klassefrender med et annet pass.
Diskusjonen med folk på gata går derfor mer på klasse enn på statlig
suverenitet - vi må være villige til å ta i et tak for å trekke folk mot
venstre slik at de ikke stemmer Hagen for å få mer penger til
sjukehusene, men kanskje RV eller SV.
Men så til Trond Andresens Cuba-lignelse, for det er vel det det er ment
som, siden du insisterer på å holde på den? Jeg synes den var barnslig,
parodisk og tullete fordi jeg tror Trond Andresen forsøker å få fram et
annet poeng. Først til lignelsen:
>Men Kvist burde kanskje i stedet gi Castro et tips om at
>Cuba bør gjøre som Puerto Rico, bli en de facto del av USA, og så kan
>Cubanske arbeidere kjempe for revolusjon i det utvida USA sammen med
>den amerikanske arbeiderklassen?
Han gjentar den idag, med litt forklaringer:
>IS hevder at forsvar av landenes rett til sjølbestemmelse i verste fall
>er "borgerlig", og i beste fall er av annenrangs betydning. Det finnes
>ingen radikal arbeiderorganisasjon på Cuba, bare et mer eller mindre
>(borgerlig) byråkratisk statsbærende parti i øst-europeisk tradisjon.
>Sånn sett har arbeiderklassen på Cuba liten grunn til å forsvare
>regimet. Er ikke da Cubas strid for fortsatt suverenitet i beste fall
>sekundær, og bør ikke IS sitt syn på Cuba være at det viktigste nå er
>at arbeiderklassen på Cuba gjør opprør sammen med sine klassefeller i
>USA?
Det Trond Andresen i første omgang er ute etter er å lokke fram et svar
noe a la at: "Jo, den cubanske arbeiderklassen bør kjempe for en Puerto
Rico-løsning og bli et område under USAs beskyttelse, slik at de kan
forene seg med den amerikanske arbeiderklassen og kjempe for
sosialisme". (For dem som ikke vet det: Cuba og Puerto Rico ble frigjort
fra spansk styre med USAs hjelp på slutten av 1890-tallet og begge
statene har derfor ganske mye felles historie.) Hvis noen IS'er skulle
få det for seg at det var slik internasjonal sosialisme fungerte så
ville det jo være lett for Trond Andresen å bytte ut Cuba med Norge,
Puerto Rico med Sverige og USA med EU og dermed sette den unge sosialist
i sjakk matt.
Det er nettopp her Trond Andresen lager parodien: Cuba-lignelsen kunne
plutselig bli et brennemerke han kunne bruke på IS. Men, neida, IS mener
ikke at den norske arbeiderklassen bør kjempe for å bli medlem av EU
sånn at vi kan forene oss med den europeiske arbeiderklassen for å slåss
for sosialisme. Det var et godt forsøk Trond, det skal du ha. Likevel
sender jeg denne setningen tilbake til avsender og ber han gjøre med den
hva han vil: "Hvis dette ÆCuba-lignelsenÅ er "tull", "parodi",
"barnslig" - rammer ikke da denne karakteristikken også IS sin egen
politikk?" Trond Andresens ord rammer bare seg selv: Det er tull, det er
parodisk og det er barnslig av deg Trond å ikke spørre etter det du er
ute etter!
Nå er det sånn med Cuba at det er et regime der som bør kastes. Vi vil
oppfordre arbeiderklassen til å gjøre opp med undertrykkelsen og jeg er
sikker på at dette vil å inflytelse i resten av karibien. En revolusjon
på Cuba kan spre seg til andre karibiske øyer, som Haiti og Den
Dominikanske Republikk og andre små stater i området. Kanskje til og med
inn på fastlandet. Historie, kultur, språk, religion, det er mange
likhetspunkter i området, mange kanaler opprøret kan spre seg i. Cuba er
en av de største øyene i området og vil kunne øve innflytelse. Selv om
en arbeiderrevolusjon skulle bli isolert til øya ville den ha sjanse for
å holde oppe et lite sosialistisk statsapparat en stund, men den ville
ikke hatt sjanse til å overleve ufordervet over lang tid om ikke
revolusjonen spredte seg til andre stater i området. USA vil spille en
nøkkelrolle, selvsagt. Det er jo en imperialistisk supermakt. Vel, IS'
linje i USA ville være å mobilisere den amerikanske arbeiderklassen til
å forhindre en US invasjon av Cuba, å tvinge gjennom at Cuba har rett
til å styre seg selv og avsløre at de amerikanske bossene bare er ute
etter å forsvare sin egen profitt og ikke ute etter å redde demokratiet.
Hva så med Norge? Vi er ikke med i EU, men Norge er ikke noen
arbeiderstat uten imperialistiske tilbøyeligheter. Mener Trond Andresen
at vi ikke skal slåss mot den norske regjeringa, den norske
herskerklassen eller den norske imperialismen fordi vi ikke er med i EU?
Er det noen trussel mot norsk suverenitet å slåss mot dem? Selvsagt er
det ikke det, det er en trussel mot sjefenes suverenitet om du vil, men
det er langt fra å hevde at Norge bør bli medlem av EU fordi det er der
de store arbeiderkampene foregår. Det er ikke slik arbeiderkamper sprer
seg - det har historien lært oss for lenge siden.
To mailer til kommer. En for å svare på Mathias Bismos Irland-politikk
og en som svar på Trond Andresens insuinasjon at IS spiller på lag med
storkapitalen.
Kjetil Kvist