Du snakker som om vi i NKP har kuppet partiet ditt, det blir jo bare tøys.
Jeg har forstått og det har sikkert alle andre også, at du ble skuffet over
å finne ut at NKP ikke var et reformert Gorbatsjov parti. Det får du bare
leve med og ikke snakke om at vi okkuperer partiet. NKP har aldri vært et
reformistparti og jeg håper det aldri vil bli det heller, for da melder
isåfall jeg meg ut, antagelig i likhet med de aller aller fleste av de
nåværende NKP medlemer. Synes du at det skulle vært et reformistparti i
Norge etter Gorbatsjovmodell, får du danne et selv.
Vel tilbake til politikken, mener du virkelig ikke at den politiske kampen
står mellom hvem som skal eie produksjonsmidlene, eller utrykker du deg
bare uklart? Den drivende ideen innenfor marxist-leninismen er at
forholdet, hvem som har eiendomsretten til produksjonmidlene er selve
samfunnets basis, alle andre forhold i samfunnet må forståes på bakgrunn av
denne basisen. Og derav kommer det at for å gjennomføre virkelige endringer
i samfunnets overbygning må det skje endringer i basis. Har du forlatt
teorien om basis og overbygning? Isåfall kan det være interessant å få høre
begrunnelsen på det! og isåfall faller ikke da hele grunnlaget for
marxist-leninismen fra hverandre om den teorien ikke skulle være sann?
Du svarer meg at det finnes både positive og negative trekk med utviklingen
i Russland etter Sovjets fall. Det er et ordtak som sier at ingenting er så
galt at det ikke er godt for noe. Det jeg var mer interessert i å høre var
om du synes det positive oppveier det negative. Slike aveiinger må det være
mulig å gjøre ellers så ville enn jo ende opp med ikke å kunne ta stilling
til noe som helst. Du nevner som et positivt trekk at Russland ble frigjort
fra stalinismen, la meg som et tankeeksperiment akseptere det som en
sannhet, for jeg må innrømme at jeg har ikke kunnskap nok til å vurdere den
påstanden som sann eller ikke. Mitt forhold til stalinismen er at den var
inhuman og satte dermed begrensninger for den sosialistiske utviklingen i
den unge Sovjetstaten, men stalinismen var effektiv når det gjaldt å holde
på de landevinningene som oktoberrevolusjonen allerede hadde gjort, imot
kontrarevolusjonen. Men skulle sosialismen som prosess videreutvikles i
Sovjetunionen så måtte stalinismen bort. - som et apropos vil jeg minne deg
på ditt utsagn i artikkelen "fult forsvar til Sovjet" at du tok til orde
for at massemyrderiene under moskvaprosessene var nødvendige for å drive
den sosialistiske prosessen videre. Det blir snudd helt på hodet, den
sosialistiske prosessen drives framover av positive stimuli, massemyrderier
er IKKE en slik positiv stimuli. En del derimot hevder at moskvaprosessene
eller i allefall endel av oppgjørene mot noen av de tiltalte under
moskvaprosessene var rettet mot reele forrædere av landet, og at det var
nødvendig å uskadeliggjøre disse før den uungåelige krigen mot nazityskland
kom. Det er argumentasjon som det er mulig å se fornuft i, men aldri at
moskvaprosessene drev sosialismen som prosess videre. Vel tilbake til
stalinismen. Jeg er helt enig i at den måtte vekk, men jeg kan ikke forstå
at det dermed måtte være nødvendig å kaste Sovjetunionen ut i det helvetet
det i dag er. Du sier at Ligatsjov ønsker å godta litt stalinisme for å ha
til smør på brødet. Jeg kjenner ikke Ligatsjov selvfølgelig, men jeg kan
ikke tro at han er så enkel at han tror at sosial trygghet og rettferdighet
bare kan oppnås hvis en har litt stalinisme. Desverre er det en hel del
andre i Russland som tror det, og vi kan i dag se at Stalinnostalgien får
en renessanse blant Russiske arbeidere. Så det som kan bli enden på det
hele er at stalinismen til sjuende og sist kommer tilbake for fult i
Russland takket være Sovjets fall som da visstnok skulle rydde den siste
flik av stalinismen unna en gang for alle.
Hilsen Kjell Moen
Hilsen
Kjell Moen